Som foreskrevet

Mens litt ro og hvile og ikke minst doktorens foreskrevne hestekur gjør jobben kan jeg i alle fall vise at marssokkene er under produksjon. Kommer sterkere tilbake.


-Cruzidull on iPhone

Tenke det, ønske det, men gjøre det med?

Endelig, ENDELIG har jeg gjennomført noe jeg har planlagt i lengre tid.

Til LilleCruz fikk vi en deilig Oldenwalderpose til vognen. Problemet bare er at denne ikke er tilpasset OTHen som vi bruker så det har blitt mye draing og dilling og tidvis banning (fy!) for å forme posen til. Nå har jeg brukt kanskje en 15 minutters tid på å gjennomføre den planen jeg har gått svanger med i to permisjoner, å tilpasse posen med selehull der selene faktisk befinner seg på vår vogn... O' jubel. Dårlig skrytebilde vedlagt:

Prøvekaninen som ville være større enn seg selv...

...eller en elefants trange fødsel:

Jeg fant et nydelig lite gratismønster på nett (skal se om jeg finner igjen linken), en liten kanin som skrek etter å få et annet liv enn på papiret. Siden jeg prioriterer litt kvalitetstid med Brodern om dagen og attpåtil var på utkikk etter en liten barselpresang passet det jo greit å kombinere. Etter litt potl så prøvekaninen dagens lys.

Så var det at sjefen i huset, en bestemt dame på snart tre år, kom over kaninen og bestemte at mamma måtte lage en elefant til henne, og at denne måtte være rosa.

Det er jo klart at elefanter er bedre enn kaniner (selv om kaninene nok ikke er helt enige) så da må mor kaste seg ut i en verden av mønstermodifisering. Og elefanter.

Siden det opprinnelig var en barselgave jeg skulle sy, og kaninen ikke ble godkjent, begynte jeg med en blå. Denne elefantens mor hadde visst en hemmelig affære med en mus, noe stakkarens ører bærer tydelig preg av. Andre generasjons kombinasjon kanin-mus-elefant ble endelig rosa, og selv om LilleCruz uten å mukke godkjente denne (lettere bestukket av kittystoffet på magen) var mor selv fortsatt ikke fornøyd med ørene. Neste fant ut fikk sitt liv fra en gammel deminkjole og en barnetskjorte med hjerter. Jeg vet ikke helt hva jeg sa eller gjorde, men han klaget på øreverk og forsvant ut av huset i en fart. Jeg mistenker likevel at han ble litt fornærmet av at heller ikke han fikk ører som svarer seg til en elefant, men hun som tok ham i mot til god bedring gav råd og endelig...
..endelig ble A-fanten født. Han har blomster i ørene fordi han bare skal høre søte historier. Han har en prins på magen for å hedre den lille eieren og fordi han skal i barselbesøk har han bønnhørlig pyntet seg med hjertebånd på ene beinet og en stor A på rumpa. Kroklissehalen og snabelen er hevet høyt til værs i ren og skjer forventning over å møte sin nye eier. Og han håper så inderlig at ingen vil bite seg merke i at han er litt nærsynt...

A-fanten og hans familie og venner er alle fylt med vatt fra en IKEA-pute. Nå har jeg også vært inne på min venn E-bay og venter en ladning ringle-rangle-bjeller og pillesikre kosedyrøyne til fremtidige kreasjoner fra Brodern og meg selv. Moro!

Nb. Prøvekaniner må for all del ikke forveksles med hybelkaniner... selv om de nok er nært beslektet.