En stille søndag

Mens mann og mini sover prioriterer jeg å leke med LilleCruz fremfor husarbeid. Det aner meg likevel at en del av de husmoderlige oppgaver i dag vil inkludere '1001 plukk opp'.


-Cruzidull on iPhone

i all ærbødighet

Jeg har en noe naiv innstilling når det gjelder problemer: "Det meste løser seg med et godt strikkeplagg." Det er klart at når du fryser på beina er det ingen ting som slår et par raggsokker, men av og til er motgangen for stor og strikketøyet kun et symptom på den totale hjelpeløshet.

Jeg la vekk DUSS da jeg hørte om en liten gutt som ville bli nødt til å forlate sin mors mage så alt alt for tidlig. Jeg strikket, tok bilder, vasket og tovet, tørket og pakket (i den rekkefølge) før det lille settet ble overlevert budbringeren. Så har jeg håpet og ventet og håpet.

Pusten gikk helt ut av meg da jeg hørte at det lille livet måtte gi tapt bare få dager ut i den nye verden. Mine tanker går til familien og hjertet blør for det de har vært igjennom og det som enda ligger foran dem.

Jeg har vært usikker på om det var riktig å dele dette, men enda jeg ikke kjenner foreldrene er dette en sak som ligger tungt i mitt sinn om dagen. Mitt lille håp er at det kanskje kan bidra til å rette oppmerksomheten på et lite innsamlingsprosjekt hvor muligens ditt lille strikkeplagg kan utgjøre en forskjell?

(ikke inne på Facebook? Her kan du også lese litt om innsamlingen til prematuravdelingen til SUS)