Let's start again.
Jeg er blakk!
Kanskje ikke HELT blakk, for har 45,- kr på konto, men hva får du for 45,- kr? Kino? Glem det! En pils? Kanskje i en brun bule, men vil jeg virkelig bruke mine siste kroner på en pils? Jeg KAN ta bussen til byen, men har da ikke råd å ta den tilbake. Og hva er egentlig poenget med det. Vi har ikke lange veien å gå inn til byen og turen er hygelig. Da sparer jeg den bussturen, og enn så lenge lever mine stusselige 45,- kr trygt på konto.
MEN. Selvfølgelig er det et stort men. Mat! Man må jo ha mat! Det er ikke mye mat du får for 45,- kr, i allefall ikke når vi er to som skal leve av den.
Ja. Jeg KAN jo overlate maten til samboeren, men nå er jo jeg stort sett hjemme på dagtid, og når han kommer hjem fra jobb så er vi stort sett sultne begge to. Da blir det for dumt om han skal måtte løpe i butikken bare fordi min konto kun rommer ca en middag. Det er hardt å innrømme dette, men nå er jeg også ØKONOMISK avhengig av min samboer! Jeg har jo alltid vært meget selvstendig på dette området, og syns det er litt vanskelig, men han tar det hele med stoisk ro. Tror til og med han, på en litt mannsjåvenistisk gammelmodig måte, liker det litt.
Se her hva som ligger på kjøkkenbenken: HUSHOLDNINGSPENGER!
"Om du hadde hatt penger hadde du vel vært ute og kjøpt på fisk og alt mulig annet!" sier samboeren. Kjøpe fisk? Trenger jo ikke det når karets beboere står for sin egen produksjon. Ser du alle de små prikkene i fronten av bildet? Det er neste generasjon palett.
Siden jeg likevel er blakk kan jeg vie litt tid til mitt nye tvprosjekt: Masseproduksjon av bestillingssokker til venner og familie. Dette er første par ut. Snakk om paralellstrikking:
En ting til jeg ikke trenger å beymre meg for: Skrev for noen dager siden om en traumatisk kaffekrise. Gårsdagens høydepunkt var definitivt da jeg lette etter en passelig gryte, og bakerst i skapet dukket denne forvillede posen opp:
Oh lykke! (dessuten er mer i vente neste uke når mor kommer på besøk. Hun er nemlig i Sverige i dag for å fylle opp mitt livsnødvendige lager av Löfbergs Lila.)
Let the day begin!
Ps: Interessert i disse for en liten rosa seddel? Støtt en god sak. *kremt*
Kanskje ikke HELT blakk, for har 45,- kr på konto, men hva får du for 45,- kr? Kino? Glem det! En pils? Kanskje i en brun bule, men vil jeg virkelig bruke mine siste kroner på en pils? Jeg KAN ta bussen til byen, men har da ikke råd å ta den tilbake. Og hva er egentlig poenget med det. Vi har ikke lange veien å gå inn til byen og turen er hygelig. Da sparer jeg den bussturen, og enn så lenge lever mine stusselige 45,- kr trygt på konto.
MEN. Selvfølgelig er det et stort men. Mat! Man må jo ha mat! Det er ikke mye mat du får for 45,- kr, i allefall ikke når vi er to som skal leve av den.
Ja. Jeg KAN jo overlate maten til samboeren, men nå er jo jeg stort sett hjemme på dagtid, og når han kommer hjem fra jobb så er vi stort sett sultne begge to. Da blir det for dumt om han skal måtte løpe i butikken bare fordi min konto kun rommer ca en middag. Det er hardt å innrømme dette, men nå er jeg også ØKONOMISK avhengig av min samboer! Jeg har jo alltid vært meget selvstendig på dette området, og syns det er litt vanskelig, men han tar det hele med stoisk ro. Tror til og med han, på en litt mannsjåvenistisk gammelmodig måte, liker det litt.
Se her hva som ligger på kjøkkenbenken: HUSHOLDNINGSPENGER!
"Om du hadde hatt penger hadde du vel vært ute og kjøpt på fisk og alt mulig annet!" sier samboeren. Kjøpe fisk? Trenger jo ikke det når karets beboere står for sin egen produksjon. Ser du alle de små prikkene i fronten av bildet? Det er neste generasjon palett.
Siden jeg likevel er blakk kan jeg vie litt tid til mitt nye tvprosjekt: Masseproduksjon av bestillingssokker til venner og familie. Dette er første par ut. Snakk om paralellstrikking:
En ting til jeg ikke trenger å beymre meg for: Skrev for noen dager siden om en traumatisk kaffekrise. Gårsdagens høydepunkt var definitivt da jeg lette etter en passelig gryte, og bakerst i skapet dukket denne forvillede posen opp:
Oh lykke! (dessuten er mer i vente neste uke når mor kommer på besøk. Hun er nemlig i Sverige i dag for å fylle opp mitt livsnødvendige lager av Löfbergs Lila.)
Let the day begin!
Ps: Interessert i disse for en liten rosa seddel? Støtt en god sak. *kremt*
innlegg av Cruzidull på
10:16 a.m.
5 Kommentarer:
Nå tar jeg meg en kaffepause fra lesing, og koser meg her i bloggen din! Du skriver så herlig!!
Fikk litt lyst til å lære deg en ny "nedbørssang" (du skrev om en barnehageregle lenger nede her). Denne har ungene sunget MYE i år, og nå ser det endelig ut til at det virker:
Sol, sol kom igjen
solen er min beste venn
vekk med skyer, paraplyer
hold nå opp å regne!!!
Etter
Anonym, Klokken
11:43 a.m.
husholdningspenger er virkelig greit å ha, og fisk som reproduserer seg er jo også supert! Kanskje det hadde vært mer praktisk om denne fisken også kunne brukes til middag i magre tider?
Dessuten må jeg jo bare si at disse sokkene du paralellstrikker var utrolig flotte!!
Ha en fin dag!
Etter
Anonym, Klokken
12:11 p.m.
Så herlig at du fant kaffen din! Nå er vel dagen(e) dine reddet. Var litt bekymret for deg en stund der;-)
Jeg kjøper gjerne sokkene dine for en rosa en, de var jo kjempestilige! Dessuten er det jo vinter i Bergen nå, og sokker er alltid velkomment! Nevnte jeg at brun og turkis er en genial kombinasjon? Ville de passe min 38 fot? I så fall kan du regne de som solgt!
PS! Håper du finner noe godt å spise for husholdningspengene:-)
Etter
Anonym, Klokken
12:21 p.m.
Been there - done that!
...trøst deg med at du sikkert får sjansen til å forsørge han på eit eller anna tidspunkt òg :-)
Dessutan har vi mindre lånetotal sidan eg lot meg forsørge på slutten av hovudfaget, og det er faktisk litt praktisk.
Og du kan vel selge nokre fiskar etter kvart?
Etter
Unknown, Klokken
1:04 p.m.
Bra det ble kaffe på deg, ikke kjekt å være tom for både kaffe og penger *fnis* Og sokkene blir kjempestilig!!
Etter
Anonym, Klokken
7:38 p.m.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden