Alt som kan gå galt MÅ gå galt...

Vel. Så ille er det kanksje ikke, men hvor i all verden har jeg hatt tankene mine her:Fikk i oppdrag av min far å strikke et par sokker til ham. Han ønsket seg en med grønn tupp og en med rød, og jeg vet jo at han har skostørrelse robåt. Robåt ja. Hvordan i alle dager kan jeg ha strikket så ivrig i vei når sokkene antar dimensjoner av dampferge? Disse rekkes opp innen kort tid...

Videre var jeg trøtt og sliten i dag morres, og under enormt tidspress. Frokosten bestod av en kopp kaffe og restene etter gårsdagens matpakke. Alle vet jo at matpakkegulost er svett, men seig skal den da ikke være. Ante uråd da jeg fikk en utyggelig klump i munnen. Svelget og kastet et blikk på brødskiven jeg holdt i hånden.
Visste du at mellomleggspapir på gårsdagens gulostmatpakke blir praktisk talt usynlig. Særlig når den heller ikke har fått ligge i kjøleskap natten over...
Hvor tror du resten av dette er?...
(privat memo: mellomleggspapir er IKKE egnet til gourmetisk utskeielse...)