Cruzidulls gale verden

Som foreskrevet

2011-03-13T12:35:00.001+01:00

Mens litt ro og hvile og ikke minst doktorens foreskrevne hestekur gjør jobben kan jeg i alle fall vise at marssokkene er under produksjon. Kommer sterkere tilbake.

-Cruzidull on iPhone

Tenke det, ønske det, men gjøre det med?

2011-03-02T17:00:00.001+01:00

Endelig, ENDELIG har jeg gjennomført noe jeg har planlagt i lengre tid.

Til LilleCruz fikk vi en deilig Oldenwalderpose til vognen. Problemet bare er at denne ikke er tilpasset OTHen som vi bruker så det har blitt mye draing og dilling og tidvis banning (fy!) for å forme posen til. Nå har jeg brukt kanskje en 15 minutters tid på å gjennomføre den planen jeg har gått svanger med i to permisjoner, å tilpasse posen med selehull der selene faktisk befinner seg på vår vogn... O' jubel. Dårlig skrytebilde vedlagt:

Prøvekaninen som ville være større enn seg selv...

2011-03-02T13:26:00.009+01:00

...eller en elefants trange fødsel:

Jeg fant et nydelig lite gratismønster på nett (skal se om jeg finner igjen linken), en liten kanin som skrek etter å få et annet liv enn på papiret. Siden jeg prioriterer litt kvalitetstid med Brodern om dagen og attpåtil var på utkikk etter en liten barselpresang passet det jo greit å kombinere. Etter litt potl så prøvekaninen dagens lys.

Så var det at sjefen i huset, en bestemt dame på snart tre år, kom over kaninen og bestemte at mamma måtte lage en elefant til henne, og at denne måtte være rosa.

Det er jo klart at elefanter er bedre enn kaniner (selv om kaninene nok ikke er helt enige) så da må mor kaste seg ut i en verden av mønstermodifisering. Og elefanter.

Siden det opprinnelig var en barselgave jeg skulle sy, og kaninen ikke ble godkjent, begynte jeg med en blå. Denne elefantens mor hadde visst en hemmelig affære med en mus, noe stakkarens ører bærer tydelig preg av. Andre generasjons kombinasjon kanin-mus-elefant ble endelig rosa, og selv om LilleCruz uten å mukke godkjente denne (lettere bestukket av kittystoffet på magen) var mor selv fortsatt ikke fornøyd med ørene. Neste fant ut fikk sitt liv fra en gammel deminkjole og en barnetskjorte med hjerter. Jeg vet ikke helt hva jeg sa eller gjorde, men han klaget på øreverk og forsvant ut av huset i en fart. Jeg mistenker likevel at han ble litt fornærmet av at heller ikke han fikk ører som svarer seg til en elefant, men hun som tok ham i mot til god bedring gav råd og endelig...
..endelig ble A-fanten født. Han har blomster i ørene fordi han bare skal høre søte historier. Han har en prins på magen for å hedre den lille eieren og fordi han skal i barselbesøk har han bønnhørlig pyntet seg med hjertebånd på ene beinet og en stor A på rumpa. Kroklissehalen og snabelen er hevet høyt til værs i ren og skjer forventning over å møte sin nye eier. Og han håper så inderlig at ingen vil bite seg merke i at han er litt nærsynt...

A-fanten og hans familie og venner er alle fylt med vatt fra en IKEA-pute. Nå har jeg også vært inne på min venn E-bay og venter en ladning ringle-rangle-bjeller og pillesikre kosedyrøyne til fremtidige kreasjoner fra Brodern og meg selv. Moro!

Nb. Prøvekaniner må for all del ikke forveksles med hybelkaniner... selv om de nok er nært beslektet.

En stille søndag

2011-02-20T09:22:00.001+01:00

Mens mann og mini sover prioriterer jeg å leke med LilleCruz fremfor husarbeid. Det aner meg likevel at en del av de husmoderlige oppgaver i dag vil inkludere '1001 plukk opp'.

-Cruzidull on iPhone

i all ærbødighet

2011-02-16T22:24:00.003+01:00

Jeg har en noe naiv innstilling når det gjelder problemer: "Det meste løser seg med et godt strikkeplagg." Det er klart at når du fryser på beina er det ingen ting som slår et par raggsokker, men av og til er motgangen for stor og strikketøyet kun et symptom på den totale hjelpeløshet.

Jeg la vekk DUSS da jeg hørte om en liten gutt som ville bli nødt til å forlate sin mors mage så alt alt for tidlig. Jeg strikket, tok bilder, vasket og tovet, tørket og pakket (i den rekkefølge) før det lille settet ble overlevert budbringeren. Så har jeg håpet og ventet og håpet.

Pusten gikk helt ut av meg da jeg hørte at det lille livet måtte gi tapt bare få dager ut i den nye verden. Mine tanker går til familien og hjertet blør for det de har vært igjennom og det som enda ligger foran dem.

Jeg har vært usikker på om det var riktig å dele dette, men enda jeg ikke kjenner foreldrene er dette en sak som ligger tungt i mitt sinn om dagen. Mitt lille håp er at det kanskje kan bidra til å rette oppmerksomheten på et lite innsamlingsprosjekt hvor muligens ditt lille strikkeplagg kan utgjøre en forskjell?

(ikke inne på Facebook? Her kan du også lese litt om innsamlingen til prematuravdelingen til SUS)

Å ta munnen for full?

2011-01-30T13:32:00.004+01:00

I går fikk jeg stoppet mini i forsøket på å fortære en ballong. Hun var slettes ikke enig da jeg sa hun nok gapet over litt for mye.

Om ikke hun vil innse det må kanskje jeg se realiteten i hvitøyet når det gjelder månedens DUSS. Dette er så langt jeg var kommet i dag morges, og samme bilde viser hvor langt jeg har kommet i kveld. Nest siste dag av januar. Jeg hadde planer om å strikke såååå mye i dag. I alle fall til over hælen skulle jeg ha sjanse, men i horisontalen på sofaen, under to tjukke ullpledd, er det vanskelig å få gang på pinnene. Det er forøvrig klart at å ha huset fult av egne og andres barn, samt planlagte middagsgjester ikke akkurat bidrar til progresjon, selv om gjestene raskt samlet sammen egne tropper og forlot festen i det mor selv kollapset på sofaen... Vær hilset sesonginfluensa? Eller?

I mellomtiden spør jeg; hva er et strikketøy verdt? Jeg koser meg (stort sett) med pinner og garn. Jeg syns det er tilfredsstillende å se at prosjektet vokser og tar form. Jeg syns det er moro å (forhåpentlig vis) kunne glede noen med noe jeg har laget selv, noe som kanskje ikke alle har og som det ligger omtanke bak. Jeg har også en mer eller mindre absurd fornøyelse av å kunne kle mine egne små.

For noen er strikking kroner og øre. Prisen av garnet, muligens prisen av mønsteret, prisen for arbeidet. Timepris kanskje? Uansett taksering tror jeg de fleste vil være enige i at hjemmestrikk er lite lønnsomt for den som sitter hjemme og produserer. I forlengelsen av det må jeg spørre hva damene på Gjenbruksstasjonen på Sola vel kan ha tenkt da de priset et par flett-nye håndlagede bunadstrømper i ull, ca strl 34-26 til kr 25,-?

For meg er det verdt en del å fullføre DUSSen og, selv om det ser ut til at det blir februar før første par felles av pinnene. Så får jeg heller starte litt tidligere med neste par og i mellomtiden kose meg med dette paret jeg fikk nesten gratis! Men nå, opp (100 % uten hopp) i seng...

En hårete klassiker

2011-01-26T13:00:00.001+01:00

Så har den altså vært ferdig en stund. Både tulla som allerede før jeg fikk sukk for meg passerte 6 måneder og genseren som jeg satte saksen i sist uke. Mønsteret heter "Den lille klassiker" og er egentlig en body i størrelse 0 - 3 mnd. Jeg kastet meg ut i mønstermodifisering, men ikke mer enn at jeg brukte tykkere pinner og annet garn, dvs 3 - 3,5 og Sandnes Alpakka, og ja selvfølgelig, at det ble en genser og ikke noen body.

Alpakka er glatt og lunefullt når man skal klippe. Ikke er det takknemlig å sy i heller, men resultatet blir åh så mykt og deilig. Og hårete. Og varmt.

Min beskjedne modifisering ble bra etter mitt skjønn, men skulle jeg laget en ny ville jeg nok droppet klippekanten og felt litt færre masker på ermene. Genseren passer nå, men ikke lenge til og det er egentlig greit for når man trenger alpakka i Sandnes i juni... da flytter jeg!

Tung kunnskap og et noe overveldende innslag av grønt

2011-01-25T21:33:00.005+01:00

LilleCruz liker bøker og har mange. Jeg vil at de skal være lett tilgjengelige for henne, men samtidig genererer det fort en del rot når ca fjorten hundre av dem ligger strødd rundt i stuen. Da svigermor i disse dager la ned bokhandelen var jeg så heldig å få overta to gamle kasser fra Kunnskapsforlaget. Bokkasser er jo ment for bøker, så det kunne jo ikke passet bedre, men samtidig blir jo fulle kasser temmelig tunge å flytte på, for ikke å snakke om hvilke merker det kunne blitt på parketten vår som omtrent får avtrykk bare du nyser på den. Enkelte ting går på skinner, bokkassene våre går nå på hjul og skaper et koselig innslag i interiøret samtidig som det gir LilleCruz god oversikt og tilgjengelighet.

Hele husstanden her liker i grunnen bøker. Jeg liker også grønne planter, men etter at mannen kastet alle mine da vi dro fra Bergen har det ikke kommet så mange nye til i påvente av at han skal erstatte de tapte, slik han lovet. (Hah! Gjett om han er lei av å høre den historien). Da vi på søndag hjalp til å pakke ut de da rimelig tomme butikklokalene stod det to grønne planter igjen som ingen andre enn meg uttrykte sin begeistring for. Jeg så mannen (som har et litt mer realistisk syn på saker og ting enn skribenten her) blekne da min svigermor forærte meg disse grønne vidundrene og jeg tenkte heller ikke så mye over det da hun sa de skulle kjøre plantene inn med varebilen. Ikke før jeg på søndagskvelden plutselig befant meg i en jungel gikk det opp for meg at plantene, som jo så normalstore ut i de tomme næringslokalene, var gigantiske i vår lille stue. Mitt tidligere så overveldende pengetre ble plutselig redusert til en primula! Jeg har forsøkt stue de vekk så godt det går, noe som gjør at lekebordet er utilgjengelig for de små og at vi må ta en omvei inn i stuen, men grønt er det nå så unektelig blitt her. Likevel har vi nok bruk for en jungelkniv snarest. Hjelp?

Battlestar Galactica - hevnen

2011-01-22T10:30:00.001+01:00

Sist jul fant mannen blant annet serien Battlestar Galactica under treet. Vi har brukt over et år på å se den ferdig, men først nå forstår jeg at cylonene gikk til angrep for å få slutt på den nedverdigende bruken som tyggeleke...

-Cruzidull on iPhone

Klippe, klippe sa kjerringa mot strømmen...

2011-01-20T10:23:00.003+01:00

Som storfan av Asbjørnsen og Moe syns jeg å huske et eventyr om kjerringa mot strømmen som ville klippe åkeren fremfor å skjære. Mannen ble så irritert på sin vrange kone at han druknet henne i elven. Som tittelen så viselig refererer til ble hun funnet oppstrøms og det ble vel sagt noe om at hun var tro med sin natur også etter sin død. Eventyret fremstiller vel ikke dette egenrådige kvinnemennesket så rosenrødt, og det sier ingen ting om hvordan det gikk med den forbryterske mannen (eller kanskje jeg bare ikke husker den biten?), men i dag vil jeg hevde at det er et kompliment å være 'kjerringa mot strømmen'.

På siden av dette er det ikke uvanlig på noen måte å strikke rundt for så å klippe til knappestolpe. Ikke uvanlig nei, men å sette saksen i noe du har brukt timer på å fremstille er definitivt skummelt.

Genseren mangler knapper, men er ellers ferdig. Planen var en body, men jeg gikk tom for garn og plages uansett ikke nevneverdig av det. Link kommer sammen med skrytebilde, så er det bare å krysse fingrene for at jeg får sydd i disse knappene før sommeren er over oss for fullt. Alpakka er deilig, men kanskje ikke i midten av juli...

Frem fra glemselen...

2011-01-16T11:33:00.007+01:00

En stor konvolutt i postkassen her forleden rommet en lærebok for nybegynnere på saxofon. Avsender var en studiekamerat fra mange år tilbake og boken han hadde lånt dukket opp da han nå var i ferd med å flytte. Inspirert av helnoter og skalaøvelser kikket jeg inn på koffertloftet. Der, så vidt skimtbar i glemselens tåke, stod saxofonen jeg kjøpte på loppemarked da jeg fant et studentorkester i stedet for lesesalene ved det ærverdige juridiske fakultet.

Akkurat som jeg ikke husker å ha lånt bort boken kan jeg heller ikke huske når instrumentet sist var i bruk, men ettersom den var innsurret i glitter er det ting som tyder på at det må ha vært i forbindelse med en eller annen juletilstelning...

Mye vann har rent i havet siden den gang. Jeg ble aldri noen Jan Garbarek innimellom noter, pils og pensum, men litt satt fremdeles i fingrene da jeg fikk saxofonen til munnen. Jeg har kost meg en times tid med å friske opp gamle kunster og lurer på å la saxen få en litt mer fremtredende rolle i inventaret slik at den er lettere tilgjengelig om lysten skulle ta overhånd. Musikk er gøy! Og når LilleCruz med stort engasjement synger med på Tornerose, Bror bro brille og Fløy en liten blåfugl får mannen heller bære over med at hans kone overser et kryss eller to...

Forsetter!

2011-01-14T15:37:00.001+01:00

Nyttårsfeiringen kommer på avstand, rutiner og hverdager faller på plass og det er kanskje på tide å se litt på hvilke forsetter for det nye året som er realistisk gjennomførbare.

Første forsettet mitt, som nevnt tidligere; er å redusere tonnansen. Klarer jeg 5 kg i år? Det burde vel være et oppnåelig mål?

Før jul slo mannen til på et kanontilbud på spinningsykkel vi praktisk talt snublet over ved en tilfeldighet. (Egentlig kjøpte vi den sammen, men så lenge mannen tror det var han drypper det goder på meg). Min største utfordring er likevel å begrense inntaket. Eller snarere innkjøpene, for mitt forsett dreier seg ikke om fett, men fiber og en kjapp hoderegning basert på at de gjengse garnnøster veier 50 g gir meg 100 stykk. Strikke 100 nøster i løpet av 2011? Det MÅ være realistisk.

Som en naturlig følge av første forsett blir forsett nr 2 å føre regnskap. For å gjøre det enkelt for meg selv lever jeg i lykkelig uvitenhet om hva jeg pr. dags dato har stuet vekk i kriker og kroker og noterer kun det som kommer INN i huset og hva som brukes. Måloppnåelse er først når jeg har brukt 5 kg MER enn det jeg eventuelt drar inn.

Forsett tre er å fullføre DUSS 2011. Forkortelsen mener jeg å skjule 'De Uformelle SokkeStrikkere', hvor målet i løpet av året er å strikke 12 par sokker med et nytt mønster hver måned. Halvveis i måneden har jeg enda ikke så mye som funnet frem garn til januar, men jeg vet hvor det er, noe som må kalles en grei start (så godt som jeg tross alt har gjemt mitt garn for mannens kritiske blikk).

I løpet av året har jeg også ønske om å strikke en kofte til LilleCruz og flere raggsokker til familien, men de ønskene kvalifiserer ikke i mine øyne til forsetter. Når det gjelder spinningsykkelen duger den utmerket til stativ for strikkekurv og prosjekter når jeg ser på tv, og mens vi fortsatt er inne på det noen vil kalle total fornektelse og andre livets harde realiteter tror jeg jeg vil fortsette å lyve fra meg et år i bloggingressen min en stund til...

Ehem.

Hugs and kisses

2011-01-13T11:38:00.000+01:00

Bare et lite innlegg for å si takk! Takk til dere som er innom og leser, og enda større takk til dere som også tar dere tid til å legge igjen en liten hilsen, dere gjør det gøy å blogge igjen!

Jeg vil også takke skikkelig til "mormor" som bidro med garn da det knep som verst med den nå mye omtalte kofte og ikke minst til Margot som som ser ut til å dukke opp som en reddende engel alle de ganger mine hobbyprosjekter går på tverke, være seg det dreier seg om strikk, søm eller matlaging... Klikker du på linken hennes vil du se at hun også bistår i mer alvorlige situasjoner en de som gjerne er gjengs i mitt hjemmeterritorium. Snart kommer du ikke inn vanlige dørbredder Margot, sånn som glorien din vokser!

Margot har også strikket den søte vesten minien har på seg nedenunder. Vesten heter Milo og mønsteret xox 'hugs and kisses'

Den gromskjønne luen er FrkSnupp sitt verk, knallfin nå som optimisten i meg mener det går mot vår. (Jeg håper ikke du har i mot at jeg flytter snorene til øreklaffene frkSnupp, luen sitter så mye bedre på da). Mini er i grunnen heldig med mors strikkende og syende venner når det stadig dumper overraskelser på henne. FrkSnupp har nemlig også strikket en nydelig vest, Tutten den aller deiligste alpakkakjolen og Dyveke har sydd den kuleste lekekatten, men den lille grisungen min har sørget for at alle tre tingene nå ligger til vask, uegnet for fotografering på inneværende tidspunkt...

A change of heart

2011-01-08T22:15:00.005+01:00

I går ble tråder festet og strykejernet (mitt NYE julegavestrykejern - juhu!) funnet frem og luen er erklært ferdig. Hadde jeg kunnet velge på øverste hylle ville jeg nok hatt en mørk bunnfarge. Dessverre var butikken rimelig utplukket og jeg hadde slettes ikke tålmodighet til å vente noen dager til på nye forsyninger. Så når man ikke plukker øverst, men i de hyllene som er får man ta garn det er nok av. Som lys lilla. Og rosa. Nå ser kanskje den observante at det ikke er rosa i denne luen selv om jeg kjøpte ett nøste som jeg også viste i forrige innlegg. Likevel, da jeg kom til omgangen jeg skulle begynne på dette ble jeg bare ikke fortrolig med fargen og byttet til en skarpere farge av lilla. For se, da jeg stod der i butikken og kikket i utplukkede hyller fant butikkinnehaveren frem to enslige nøster lilla, og nettopp fordi de var enslige, og kanskje fordi jeg egentlig ville hatt to mørke i samme nyanse så FIKK jeg dem og hadde følgelig ett å velge i!

Så da håper jeg luen tilfredsstiller kravene, i alle fall til nyanser av lilla. Om luen også vil få den ønskede foryngende effekt gjenstår å se, men for sikkerhets skyld ble den overlevert i lag med et stykke barnesepe.

Så var planen videre å utelukkende strikke fra lageret, men så har det sneket seg inn to luebestillinger til så da må jeg vel ned etter mer garn da? Og så var det dette enslige rosa nøstet som vel burde hatt en kamerat eller to for å kunne leve ut sitt potensiale og med dette ser det jammen ut til at mitt nyttårsforsett (nesten bare bruke garn fra lager) går 'lukt åt skogen' bare et par dager inn i det nye året...

(NB til deg som vil strikke din egen lue: Strikker du i freestyle som i oppskriften holder det med ett nøste av hver farge, men når du må bruke alfa som meg har det kortere løpemeter slik at en trenger to nøster av bunnfargen.)

For det er Norge i rødt, hvitt og...

2011-01-06T10:30:00.003+01:00

ALLE kjenner den Norske klassikeren kjent som Mariusgenseren. Mange vet også at i samme serie får du lue, pannebånd, knestrømper og i senere tid også vest og hettejakke(!) og sikkert mye mer. Det norske designparet Arne & Carlos har laget en original og enormt populær variant kalt Space invader, og da de laget et luehefte i samarbeid med Dale er mønsteret en gjenganger også her. Jeg kastet meg over trenden før jul og tenkte mannen ville bli tøff i en slik. Garn og mønster ble kjøpt og jeg strikket i vei, men først da luen ble klar innså jeg at den var alt for trang for våre tjukke skaller... Ok, jeg strikker tydeligvis veeeldig stramt for alle andre får kjempestore luer når de gjør som beskrevet i oppskriften. Først da jeg byttet garn OG gikk opp en pinnestørrelse ble den passelig...

Den første ble gitt i julegave til mannens 10 år gamle skatenevø (og har angivelig ikke kommet av siden), den andre smykker nå topplokket på mannen. Nyttårsaften bestilte svigerinnen en tilsvarende, bare i lilla nyanser. Mandag var jeg innom verdens hyggeligste lille strikkebutikk og snopet med meg garn til bestillingen. (Jeg som ikke skulle kjøpe noe særlig garn i 2011, går på en smell første butikkåpne dag...)

Nå ligger garnet her og roper om oppmerksomhet i lag med andre halvferdige prosjekter på pinnene. I mellomtiden går det rykter om at strikkeluer har en viss foryngende effekt (aka. blir spurt om leg. på polet) og svigerinnen har allerede spurt hvor luen blir av (på spøk altså).

Selv om mannen hevder det motsatte så strikker jeg desverre ikke en lue på en ettermiddag, men det er uansett sikkert at så lenge garnet ligger i nøster og ikke på pinner blir det dårlig med ferdig resultat så da er det vel bare å legge vekk den lille klassiker under arbeid og hoste opp de nødvendige rundpinner.

Advarsel: Uforbeholdent skryt av meg selv!

2011-01-05T12:55:00.003+01:00

Det tok 'bare' halvannet år og mange tenners gnissel, men jammen ble den ikke ferdig til sist:

Sånn utenom lang strikke- (og ligge-) tid var det ikke helt problemfritt å få den ferdig. Jeg gikk nemlig tom for mørkebrun underveis. Siden jeg hadde brukt så vanvittig med tid var selvfølgelig den innfangingen utsolgt fra butikken jeg kjøpte garnet og nyansen i brunfargene på garnet i alle de butikkene jeg var innom var helt og tydelig forskjellig i fra den jeg trengte. Takk til Margot som på mirakuløst vis klarte å trylle frem en vennlig sjel (Eeeek, jeg har glemt navnet) som hadde to riktige nøster liggende, og en stund etter dumpet de ned i posten. Takk, tusen takk! Da var det bare litt øverst på ermene som gjenstod, men så oppdaget jeg en liten feil som medførte at en halv runde måtte rekkes opp, og den lille tuen var nok til å velte lasset i lange tider.

Kofter er dessverre ikke ferdige bare når mønsteret er strikket ut. Presse, sy med maskin og klippe var ikke så store problemet (annet enn frykten for å klippe feil etter så lang tids arbeid), men feste tråder, montere ermer, strikke og sy i belegg, det er tilstrekkelige mengder håndsøm til at koften fikk seg en ny liten hvilestund i kurven. Noen (...) hadde vel mistet troen på at denne skulle bli ferdig, men av og til kan selv jeg overraske og etter mange tenners gnissel og nålestikk i fingrene kan jeg endelig få presentere en ferdig kofte.
Fy flate så stolt jeg er, men jeg kan nok garantere at dette blir siste kofte i sisu.

...

Neste blir i smart.

Og jeg har de perfekte knappene.

To be continued...

Fordi det er hverdager det er flest av

2011-01-05T11:20:00.003+01:00

I fjor øvde jeg meg på å sy på skråbånd. Da klippet jeg opp et håndkle fra IKEA og kantet dette med bånd i forskjellige farger. Disse er de desidert beste smekkene jeg har. De er passe store passe tykke til at ikke søl trenger igjennom og akkurat så myke at det ikke gjør noe å tørke fjeset til den lille etter et sølete måltid.

Nå har LilleCruz blitt stor jente og bruker ikke smekker mer, men Mini... Hun har akkurat blitt introdusert i den forunderlige verden av mat (helst grøt) og sånt blir det mye søl av.

En annen ting som ikke alltid blir like bra er når min 'alt-på-60-grader-'mann tar seg av klesvasken. Jeg hadde en gang et håndkle i en nydelig lyseblå nyanse. men etter en runde i maskinen med hans nye olabukser samt diverse annet endte det opp i en ubestemmelig farge hovedsakelig bestående av gusj... Håndkledet har blitt vasket noen runder siden det, og nå er flere omdreininger i maskinen påregnet i frotteens nye liv som hverdagssmekker.

Smekker av enkleste sort, sikksakket kantene og festet skråbånd i ulike farger kun i halsåpningen slik at den er enkel å feste. Allerede er et par av disse på vei i maskinen. Så må Mini bare lære at A: mat er godt, B: man må åpne munnen når det kommer mat og C: det nytter ikke å sutre når man har lært A, men at maten ikke kommer fordi man ikke har kontroll på B...

Mørketid?

2011-01-01T22:44:00.000+01:00

Whoa. I et innlegg fra i FJOR (!) lovet jeg å vise frem fartsstripene i dagslys. Det råder visst mørketid over deler av landet, men solen har snudd og disse bildene har ligget som utkast i bloggarkivet siden oktober...

Hadde jeg skullet velge fritt hadde jeg nok satset på store sjokkrosa plastknapper, men med tanke på mottaker slo det meg at dressen nok lettere gled på med Hello Kitty. Og jeg hadde rett. De fantastiske knappene er kjøpt her! (og de er som på bildet, to hull i knappene, ikke fire.)

Mønsteret er Nøstebarns heldress. Ser styggkjedelig ut i boken, men er lettstrikket og vanvittig god i bruk. Garnet er som vanlig her i huset Filcolanas New Zealand Lambs Wool fra 123knit. Jeg er fornøyd, de ansatte i barnehagen skryter, mens LilleCruz selv har hatt en ting å utsette på dressen; den er for varm... Hva kunne vel gledet en strikkemor mer i disse kalde vintermånedene?

Ja og så var det høstsettet til lillegullen da:

Viser det frem uten innhold, selv om eierinnen i 99 % av tiden er langt blidere enn det som fremgår på sneek a peak-en fra oktober. Djevellue og omslagsjakke, også fra nøstebarn, men garnet er et strømpegarn med bambus og ull i fra Tyrkia. Jeg var hele veien litt usikker på fargemixen, men syns resultsatet ble bra, og settet har blitt mye brukt. Prikken over ien er unektelig knytebåndene. Icords er usannsynlig kjedelig å strikke, men resultatet blir så pent at det er verdt det.

Godt nytt år!

2011-01-01T18:27:00.001+01:00

Fordelen med at det bare ble en håndfull innlegg i 2010 er at det ikke skal så mye til for å slå dette i 2011!

-Cruzidull on iPhone

I all hast

2010-10-17T22:37:00.001+02:00

...og litt fordi temperaturen kryper nedover og julen sniker seg innpå, se her:
The julekalender!!!

Ok, dette var ikke akkurat nisser eller nausauer, men mitt ønske om å vinne min helt egen kalender til jul! Er du superrask på avtrekkeren har du muligheten du og! Uansett er Brit's små puslerier absolutt verdt et besøk!

-Cruzidull on iPhone

Venter på dagslys

2010-10-13T20:20:00.002+02:00

Det kom en fantastisk pakke i posten i dag og stripedressen er ferdig! Jeg må si jeg liker ebay! Nå venter jeg bare på dagslys og velvillig innstilt toåringsmodell. For det siste tenker jeg Hello Kitty fikser biffen.
Hello Kitty som perler på en snor.

-Cruzidull on iPhone

Småbarnsidyllen

2010-10-12T15:03:00.002+02:00

Jeg har laget et nytt sett. Det kommer presentasjon i bloggen, men ikke akkurat nå tror jeg...
-Cruzidull on iPhone

Nå må du endelig bare komme!

2010-10-11T21:57:00.005+02:00

Min yngste svigerinne venter barn i nær fremtid. En jente, med termin ikke ringere enn på selveste Halloween! Tilfeldigvis er det også de i familien som bor nærmest. Mens vi har gledet oss på deres vegne har jeg strikket et lite sett til den lille som snart blir født inn i sur vestlandsvind og fare for månedsdryge regnbyger.

Fuglemammas omslagsbody fra boken myk start, djevellue fra nøstebarnboken og en gjenganger her i bloggen: babysokker som sitter på foten fra Knit girl sin blogg Ullent Eventyr. Omslagsbodyen er en deilig sak som jeg håper vil varme det lille livet som kommer. Har strikket en slik før, og et tips til deg om du ønsker å gjøre det samme er at den minste størrelsen er nærmest prematur så gå for alternativet. (eller føles det bare sånn for de som får babyer på 4018 g?)

Bare så det er sagt, djevelluen er stikket med tanke på passform og uten baktanke for termindato.

For å skryte litt ekstra kan jeg si at det er fire sett trykknapper (dvs åtte knapper å feste) samt tre treknapper til lukking mellom beina. Det er ganske imponerende på en kveld for en som virkelig ikke er i sitt ess når nål og tråd skal føres for hånd. Og som om ikke det var nok beit jeg tennene sammen og sydde like så godt fast de tiltenkte knappene på hjertekjolen som har ligget på vent så lenge:

Så ja, her er mitt lille gull i ull, og vi venter i spenning på deg som skal komme. Velkommen skal du være!

Helt på tampen må jeg skryte litt av min mor som har slått seg stort opp på nøstebarntepper. I skrivende stund tror jeg hun har sitt teppe nr. 13 på pinnene! Her har jeg strikket kjole, lue og sokker og hun matchende teppe, takk mor!

Velkommen til dobbeltmoralismens høyborg

2010-10-07T12:29:00.002+02:00

Jeg gjorde en skrekkelig oppdagelse i dag. I butikken, på jakt etter bananer og løk, formelig snublet jeg over disse salgshyllene som utbasunerer at julen er like rundt hjørnet og nissen puster deg i nakken. (kan du kjenne det du og?)
Siden bilder gjerne sier mer enn ord sendte jeg min skrekk på MMS til en venninde lenger nord og fikk et svært så passende svar.
Men så er det bare det da... Under barnevognen, i handleposen, innimellom egg, meieriprodukter og det daglige brød...
Jeg tenker vi lukker øynene for den. Det er da sol i dag og lenge til sprengkulde og julehysteri... men det skal unektelig smake godt med en pepperkake til kaffen!

-Cruzidull on iPhone

Midlertidig stripestopp

2010-10-05T08:17:00.002+02:00

Monteringen er ferdig, men i mangel på passende knapper har jeg trålet 29 sider på ebay (buttons + wood) i søken etter akkurat de rette. Jeg tror jeg har funnet nettopp de knappene som vil kunne lokke en trassig toåring til å ville ha på tykk og god ull i vinterkulden. Jeg er realistisk nok til å innse at designet på knappene kan bli avgjørende, ikke varmen i dressen selv om vi voksne kan lovprise heldressull til vi blir blåe i ansiktet.
Jaja, dressen er lagt til side i påvente av pakke i posten. Bedre (skryte-)bilde vil komme av hele herligheten, men nå må jeg gå og gre håret på gullungen før barnehagen...

-Cruzidull on iPhone

Fartsstriper

2010-10-03T19:48:00.002+02:00

Kan kanskje ikke skryte av tempoet på ferdigstillingen av et prosjekt som ble påbegynt som bilstrikk i påsken, men øyeblikk nå, og jeg tror det blir kult!
Hey, det er jo moro å blogge fra mobilen! En annen ting som er moro er å gå på visning på et hus prisantydet laaaangt over ditt eget, bare for å bli glad for at du eier nettopp det huset du bor i.

-Cruzidull on iPhone and loving it

Og alle veier fører til...

2010-08-25T14:06:00.002+02:00

Ikke til Stokkelandsvannet i alle fall! Ikke til Sandvedparken heller for den saks skyld. For selv om du kommer aldri så nær så stopper veien her. Selv ikke uten barnevogn tror jeg jeg hadde våget meg utfor, så takk til han som kom ilende til for å geleide meg tilbake til den smale sti (som skimtes nedenfor), selv om han ikke hadde mye forståelse for mitt plutselige behov for å ta bilde.

For at det ikke skal bli helt stille her drister jeg meg til å skryte av et venteprosjekt som ble utelatt fra tidligere produksjonskavalkade, og dette til tross for at det heller ikke er helt ferdigstilt. Det vil si, sokkene og luen er allerede i bruk, men kjolen mangler en skyll, en press og den svimlende totalen av tre (!) knapper før den kan tas i bruk. Jeg har til og med knappene klare, men etter å ha måttet ettersy noen hundre knapper på to fancy skjorter jeg kjøpte til meg selv gikk jeg lei håndsøm, og nå ligger bare kjolen der på tvbenken som en evig dårlig samvittighet. Som om lillesøster egentlig bryr seg?

Jeg får vel se å plukke frem litt rosa tråd og gjøre denne ferdig like vel, så kanskje jeg til og med blir revet med og får opparbeidet meg litt mot til det jeg så visserlig nå har utsatt i nærmere to år, å brodere navnet til LilleCruz på dåpsskjolen. Den har hengt i boden i halvannet og siden på skapdøren på soverommet det siste halve året som en knugende påminnelse på hvor mye jeg avskyr å brodere. Det bør vel likevel gjøres før vi skal bære Lillesøster til dåp.

Og mens jeg skriver dette kommer jeg på at Brodern jo syr bokstaver... og tall... Er det veldig galt av meg å bruke symaskinen til dette formålet eller må dåpsnavn broderes for hånd? (fy og fy...)

Jeg får grunne litt på dette samtidig som jeg grunner på om de vil tro jeg har baktanker når jeg for andre gang på en uke reiser til Bike Brother for å fikse dekket på barnevognen. Denne gangen skal jeg imidlertid først undersøke om det kan være et glasskår som står i dekket og gnager på slangen. Barnevognen har nemlig bare tre hjul og ingen å avse. I dag ble det en laaaang og tung vei hjem.

Når To Damer leverer...

2010-08-06T10:17:00.006+02:00

...gjør det ikke noe at pakken er litt større en strengt tatt nødvendig for ett sett strømpepinner. Ehem.

Det er tross alt høst (hadde ikke trodd jeg skulle skrive det i starten av august). Da gjør det ikke så mye at lillesøster sover. Mor lager seg en god kopp kaffe, rydder sofaen og legger opp til et nytt par ragger.

De blå som ble vist litt tidligere er forresten ferdige, men jeg vet ikke hvor de har blitt av i all viraken. Takk til To Damer som leverte mye kjappere enn jeg klarte å blogge. Nå er raggehøsten berget!

...og kanskje et par andre prosjekter og?

Passe ironisk

2010-08-02T13:29:00.003+02:00

Når man ikke skal blande barn og alkohol, at det er barnesete i vinmonopolets handlevogner...

Lenge leve dobbelmoralismen!

And I think that I just fell in love with ...

2010-07-31T12:55:00.006+02:00

Det ble en aldri så liten frivillig eller ufrivillig pause fra bloggingen. Dette som kalles det "virkelige liv" tok overhånd en periode. Om livet kanskje ikke er lagt på is har nå det i alle fall latt meg få tid, og ikke minst overskudd og lyst til å igjen leve ut en parallell (ideell?) virkelighet på nett. Dog må det sies at noe har jo blitt produsert i dette virkelige livet og selv om bloggen har vært i dvale:

Over vises et lite utdrag, noe er gjemt og andre ting glemt, eller bare forsvunnet ut dørene uten at jeg har hatt tanke for å fotografere. Den viktigste produksjonen vil nok likevel fortsette å dukke opp i bloggen fra tid til annen. Møt nyeste tilskuddet til familien Cruz;

Minste Cruz fikk det plutselig travelt og lot oss knapt få tre minutter på fødestuen før hun gjorde sin entré i denne verden og LilleCruz til storesøster i samme sekund. Med sine 53 cm og 4018 g hadde hun allerede lagt et godt grunnlag for på sikt å ta igjen sin søster. Vi er en lykkelig familie og ting begynner å falle på plass! Og som det fremgår av bildet under kan det hende det dukker opp mer strikk i nær fremtid.

Overskriften i innlegget refererer til en av sangene på Debutalbumet til Tom Waits og om du har lyst kan du høre den her.

Litt på tverke

2010-07-30T21:11:00.004+02:00

Eller krise for treverket?

Til skrekk og advarsel kan jeg si at det er lurt å legge strikketøyet en sikker plass før man forlater bilen. Enten du er på biltur rundt i Norges land eller om du bare er på vei hjem fra hytten som i dette tilfellet.

Her gikk i alle fall ikke mindre en to (!!!) av mine Harmony Wood-pinner i favorittraggestørrelsen 3,5. Nå er det som regel fem pinner i et sett og jeg strikker raggsokker over fire så ett tap hadde vært overkommelig, men to gjorde at jeg resten av turen drev mannen til vanvidd med å kommentere kjøringen hans...

Det er lys i tunellen for både mannen og meg. Nye pinner er bestilt fra To Damer så nå kan jeg snart gå en raggefull høst i møte og mannen kan kjøre bil uten passasjersetesjåfør. Da er det bare for mannen å håpe på å slippe flere feriemareritt, som i dette tilfellet to bobiler, en campingvogn og en tilhenger i front på begredelig norsk veistandard innover i Ryfylket, og for meg å håpe at jeg har lesere igjen og at de i tilfelle vil bære over med min dårlige oppfølging av forrige innleggs nyttårsforsett.

Jeg er tilbake!

: )

Godt nytt år!!!

2009-12-31T12:43:00.003+01:00

Hjelp, hvor ble 2009 av? Jeg nyter siste smule og grubler over i det minste ett forsett for 2010 når det gjelder denne bloggen.

I mellomtiden får jeg bare benytte anledningen til å ønske alle takk for det gamle og et riktig godt nytt år i 2010!

Som julekvelden på kjærringa.

2009-09-16T09:59:00.011+02:00

Under lørdagens handletur i Stavanger ble jeg vitne til at min venninne handlet inn en haug med julegaver. Hun fortalte at hun allerede var godt i gang med juleinnkjøp og gledet seg til desember fordi hun da allerede ville være ferdig med det mest belastende, slippe å få store utlegg fra konto på en måned og bare kunne kose seg med pynting og mindre innkjøp mens hun observerte stressede mennesker spisse albuer til bruk i butikker og kjøpesentre. Allerede da kjente jeg et sug i magen. Planen i fjor var at i år, da skulle jeg gjerne strikke alle julegavene (eller de langt fleste i alle fall) og jeg skulle selvfølgelig starte tidlig. Nå har vi kommet til medio september, det tyter ut babyer i alle retninger og jeg har hauger med påbegynte og/eller planlagte prosjekter, strikkelysten er totalt forsvunnet og ikke en eneste julegave i sikte. I år heller.

Årets julehit; en dobbelcd med kjærlighetssanger av Elton Johan

På radioen i dag sa de at det var 3 måneder og 6 dager til jul. Jeg har tatt meg sammen og gjort én ting, jeg har skrevet en liste! Lister er kanskje ikke løsningen på alle problemer, men min liste inneholder navnet på alle som vi skal gi julepresanger til i år, og selv om jeg vet at den tøffeste biten er å fylle hele denne listen med ting og idéer så føltes det godt å få gjort.En som tydeligvis har kommet betraktelig lenger er Brit. Jeg snublet tilfeldigvis over hennes blogg og likte veldig godt det jeg så. Ikke bare står hun på med en imponerende egeninnsats for å bekjempe et problem som mange sliter med, men hun har overskudd og energi til hverdagen, og jeg må bare konstatere at det er beundringsverdig at i tillegg til å lage julekalender til mann og seks barn (i september) har hun laget én ekstra som i alle fall JEG drømmer om å kunne glede meg over hver dag i desember. Åh hvor gjerne jeg skulle vunnet her, det hadde vært noe annet det enn en tikroners sjokoladekalender i fra Rema som jeg ender opp med hvert år uansett…

Frekt og freidig har jeg lånt bildet fra Brit, håper det er greit.
DRØMMEKALENDER:

Ikke fritt for at jeg får litt ekstra sug i magen når jeg ser på kalenderen. Du kan faktisk være med i trekningen du og om du skriver en kommentar i innlegget hennes her! Uansett er bloggen hennes absoludt verdt å lese!

Fordi dette innlegget til dels handler om supermammar (meg selv inkludert i flg. LilleCruzen) passer det godt å avslutte med denne teksten:
Jeg var ute og gikk med min 4 år gamle datter. Hun plukket opp noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra henne og sa til henne at det fikk hun ikke lov til. ”Hvorfor det?”, spurte hun. ”Fordi den har ligget på bakken og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier”. Da ser hun opp på meg og sier full av beundring ”Mamma, hvordan vet du alt dette?” Jeg var nødt til å tenke raskt. ”Alle mammaer vet sånt, det er en del av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer.” Vi gikk videre en stund og min datter var stille i 2 - 3 minutter før hun plutselig utbrøt; ”Nå forstår jeg!!! Hvis man ikke klarer testen da blir man pappa!”
Akkurat
Mamma er best!

GOD HELG!

Et vanskelig valg?

2009-09-14T20:58:00.003+02:00

Du skal ha hatt ganske store skylapper for ikke å få med deg at det er valgdag i dag. Pga edruelighetskravet skyndet mannen min og jeg oss til valglokalet før middag slik at vi kunne sprette vinen jeg vant på fredag til maten. Hadde tenkt å knekke den i helgen under min midlertidige gressenketilværelse, men fredagen gikk så fort og lørdagen hadde jeg nok med mitt eget hode så da ble den stående og friste. Sånn ellers kommer det fort litt støv på rødvinsflaskene jeg trekker hjem fra lotteriet, men dette unikumet ble ikke gammelt. For et fantastisk navn! God var den og.
Jeg skal ikke drive noen valgkampanje, for det regner jeg med at den gjengse leser begynner å bli ganske lei, men jeg kan nevne at jeg (i min edruelighet) fikk tilsnakk i valglokalet i dag. Mannen og LilleCruzen og jeg troppet inn i nærmeste gymsal og da mannen gikk inn i båsen gikk jeg hakk i hæl med barnevognen og vi fortsatte samtalen mens jeg stod ved gardinen og han plukket sin seddel. Så kommer funksjonæren da og sier jeg må flytte meg og at mannen må få stå i båsen i fred slik at jeg ikke kan påvirke ham! "tro meg" sa jeg, "jeg har prøvd å påvirke ham i flere år, men det nytter ikke!" Ja ja. Regler er regler og jeg trakk vel også gardinen godt igjen bak meg og klarte endelig å bestemme meg da jeg stod der. Sånn sett var jeg nok ute i siste liten, men ser bare på det som et utslag av at jeg er mindre lettpåvirkelig enn LilleCruzen som vill av begeistring mottok en grønn ballong av senterpartiet på lørdag...

Mindre valgkampanje har det nok vært i forbindelse med kirkevalget, men jeg håper å kunne bidra også der ettersom jeg mener at en statskirke skal være åpen for alle og at en vielse på kirketrappen ikke hører noen plass hjemme! Norsk lov sier at man ikke skal diskriminere på bakgrunn av verken kjønn, rase eller legning så jeg følte jeg kanskje bidro med litt da jeg stemte på de som er for den nye ekteskapsloven selv om jeg kanskje ikke er blant de som sliter mest på tersklene i Guds hus.

Over til det mer hjemmelige så har jeg strikket en ny flaggermus og får jeg bare tatt meg nok sammen til monteringen reiser den sammen med tidligere viste babysokker til Oslo som en (svært) forsinket fødselsdagspresang. Det spretter ut så mange babyer rundt omkring og jeg har så mange planlagte prosjekter at strikkelysten betimelig nok har forsvunnet. Totalt.

Strikkelysten forsvant ja, men kjøpetrangen er absolutt intakt. Man skal tross alt nyte godene av gressenkeliv og lørdagen ble det jentedag i Stavanger hvor det vanket godbiter både på LilleCruzen og meg selv. Måtte selvfølgelig innom Bånsull og der, der lyste det i mot meg, og jeg kunne rett og slett ikke la være. Gult var yndlingsfargen min da jeg var barn. Jeg vokste nok litt i fra det, og ikke er det en særlig kledelig farge for meg heller, men det var et glimt i hyllen som brakte en bit av barndommen tilbake og jeg kunne slettes ikke la det være. Så er jo mitt store spørsmål, hva strikker man vel av noe så ...eh... guuult?

Jeg spytter ikke i glasset i dag og håper at hodepinen vil være svært lokal i morgen. God valgvake til alle som måtte lure seg innom. Ikke fritt for at jeg er spent på resultatet!

Tøfler til liten, tøfler til stor.

2009-09-07T10:24:00.003+02:00

Jeg har faktisk strikket litt i det siste og, selv om det kanskje ikke kan sies å ha gjort de største innhuggene i garnlageret. Et par blå sokker til en liten januarnevø og et par tøfler til LilleCruzen strikket etter samme mønster, bare i dobbelt garn og på pinne 3,5.

Små nevøer løper ikke så mye rundt, men for en liten Cruz er det glatt med rillestrikk under foten. Mor vet råd og forsyner de største tøflene med puffliner under tå og hæl. Nå tjener begge parene sitt formål, varme, myke og lette tøfler som sitter godt på en babyfot og forhindrer knall og fall for en større fot.

Så skulle man tro da, at ulltøfler var helsebringende? Likevel sitter jeg hjemme i dag med en syk tulle og en sykemeldt mann, uten at et ord skal være sagt om hvem som er den mest krevende pasienten...

Et garnkupp!

2009-09-05T11:47:00.008+02:00

Nå er det allerede gått over en uke siden jeg deltok i årets utgave av Tanangerstrikk og lattermusklene begynner smått om senn å komme seg. Jeg strikket, skravlet, lo og koste meg i lag med ca 70 andre, og selvfølgelig gikk jeg på en smell og gjorde noe jeg jo absolutt ikke skulle; jeg kjøpte garn!

Mannen mener så visst at jeg har nok fiber i huset, men lenge tenkte jeg at jeg kunne slippe unna med å si at det bare var "tre nøster". Eller "tre koner", hvilken mann kan vel motstå det? Uansett; vel tre kg ren ull til kr 154,- ble for vanskelig for meg å gå forbi...

Da jeg hadde handlet det skulle jeg i alle fall ikke handle mer, men så var det jo det at det er få ting jeg syns er bedre enn et par hjemmestrikkede ragger, og for å strikke ragger må man ha garn, og aldeles deilig og mykt og rimelig raggegarn, det hadde de jammen på Vikingfabrikkens garnutsalg...

Så da ble det jammen et par nøster med Viking sportsragg på meg og. Forhåpentlig vis strikkes de opp til småragger til LilleCruzen i løpet av kort tid. Takket være Kiwa vil hun likevel ikke fryse på labbene, mens hun venter på at mor skal få fart på pinnene. Så her er grunnen til at jeg ikke kunne motstå vikingraggen ovenfor heller, sokkene er så deilige og varme og bløte og virker slitesterke med den bruken de har fått før de er avfotografert her. Tusen takk for raggene Kiwa!

Ps: Mannen takker for sine ragger og, Dyveke.

Bondefanget

2009-08-25T22:43:00.003+02:00

Her har jeg en splitter ny maskin og drømmer om å sy de mest kreative kolleksjoner til LilleCruz. Så tar jeg frem maskinen da for å kose meg, men så kommer mannen med en bukse han så gjerne skulle ha fått fikset. Jeg aner ikke hva han driver med for å få hull store som tallerkener, men en gammel broderiramme, litt svart gardinstoff og uendelig med tålmodighet både i fra Broder'n og meg fikset biffen.

Og så var det bare å pakke sammen. Kvelden er over og jeg kryper til sengs sårhalset og svineinfluensabekymret. Passer aldri å bli syk, men særdeles dårlig akkurat nå. Uansett er det mest sannsynlig ikke noe en god natts søvn ikke kan kurere...

Om søm og srtikk og slike artige ting

2009-08-24T21:46:00.003+02:00

Jeg har funnet ut at det er lettere å dra med seg et strikketøy enn en symaskin, men når Margot inviterer til symaskin-innom så pakker man et middels flyttelass og drar. Sånn er det bare. Målet for dagen var så sy strikketøymapper og jeg må si at jeg ble såre fornøyd med resultatet, se bare:

De andre sydde to slike mapper, men jeg måtte varme opp litt da jeg kom og bestemte meg for å sy det jeg trengte aller mest for tiden, en liten pose til det lille prosjektet jeg alltid har i vesken. Enkleste sort, en gammel bordbrikke, et par sømmer og et silkebånd; Voila!

Funker ypperlig til sitt bruk. Rommer et lite prosjekt og en pinne og forhindrer at nøkler, solbriller og annet (u)nødvendig veskefyll vaser seg inn i strikketøyet. Silkebåndet et sydd sammen og skjøten er festet i midten i motsatt ende av åpningen med en fantastisk krokodille, tenk alt hva Broder'n kan!

Fordelen med små prosjekter er at de også blir fort ferdige! Herligste rødfargen fra 123knit, (dessverre utsolgt for tiden) skal varme en liten rødstrømpe når anledningen byr seg. Skal jeg strikke flere slike fremover må de jammen bli blå, for tenk i dag fikk jeg vite at jeg skal bli onkel... eller? Uansett må en god tante sørge for at ikke nevøen fryser på beina når han melder sin ankomst i den kaldeste årstiden.

Broder'n skal nok få kjørt seg fremover, for snart begynner jeg på kurs og gleder meg veldig til det. Målet er vel helst å sy klær til LilleCruz mens hun enda er for liten til å protestere mot å gå i dem. Når det gjelder strikketøysmapper kan jeg sy så mange jeg bare vil uten at noen kan måle seg med den jeg fikk av Kicki! (og om du skulle lure så ja, det er den du skimter under fanakoften jeg holder på med)

Jeg tror nok ikke det kommer noen ferdigbilder av koften med det første, men jeg håper å komme litt videre neste helg. Kanskje blir den ferdig en dag og vil i så fall være det største prosjektet jeg noen sinne har laget. Strikkeprosjektet altså, for LilleCruz er vesentlig større... men nå var det jo ikke henne dette innlegget skulle handle om, annet enn at hun hoster litt og kanskje hadde trengt varme tøfler? *mor legger opp*

...

O Brother, Where Art Thou

2009-08-21T19:33:00.008+02:00

Det får da være måte på til datatrøbbel?...

Jeg har ikke holdt pusten all denne tiden (heldigvis). Mannen til en god venninne klarte uten større om og men å redde alle mine høyt skattede bilder, samt mindre viktige ting som CV, spesialoppgave, gjestelister og lignende. Jeg kan ikke si hvor takknemlig jeg er, men alle de som har en data og kanskje slurver litt med backup innimellom kan kanskje forestille seg det? Maskinen har fått nytt hjerte etter noen runder med Dell er jeg tilbake på nett. Innimellom ferie, Oslotur, bryllupsfeiring og mere ferie har det blitt dårlig med blogging, men noe strikking har det faktisk blitt tid til innimellom.

Små prosjekter er alltid godt å sysle med og greit å ha liggende i vesken til de plutselige langdryge minuttene som innimellom oppstår. Og ikke minst gir de en grei gave i bakhånd når små verdensborgere melder sin ankomst (mønster her). På noen større prosjekter er det imidlertid bare små ting som gjør at alt stopper opp. Denne kjolen f.eks. Hun som skal få den kom i sommer men først for noen dager siden fikk jeg summet meg til å gjøre den helt ferdig.

Jeg fant dessverre ikke knappene som jeg hadde tenkt å bruke, men siden hjertene er så fin dekor i seg selv syns jeg den gjorde seg veldig godt bare med helt enkle hvite.

Nydelig kjole (tunika på sikt) som er lett å strikke så lenge du bare leser maskebeskrivelsen og da helst begge linjene... Mønsteret er laget av Tora Frøseth og kan kjøpes her. Jeg har (som vanlig) brukt lammeull fra 123knit. Garnet anbefales på det varmeste. Resultatet er lett, luftig og varmt og prisen er under halve sammenlignet med f.eks nøstebarn og bånsull.

Kjolen er som sagt en gave og skal reise helt til Danmark i morgen. Det er rart med det, for da kjolen endelig ble ferdig fikk også jeg en uventet presang! En kollega banket på kontordøren og kom inn med en sak. Ikke noe uvanlig med det, men når "spenningen" over innholdet av saksmappen har gitt seg legger jeg merke til at hun også har med seg en pose med garn. Jeg vet hun strikker og også at hun er en rasende god strikker, så jeg spør jo selvfølgelig hva hun skal lage, men tenk, garnet var til meg!

Hennes små har angivelig blitt for store til å få noe ut av 6 (!) nøster Rowan denim, sa hun, men LilleCruz burde være i "målgruppen". Jeg gleder meg til å prøve dette. Lurte først litt på en Jan til gullungen, men slo det raskt fra meg da jeg fant denne! De to nøstene under tenker jeg nok blir fine strømper eller en deilig lue til vinteren. Fargen er i alle fall knallfin.

Jeg har forresten fått en ny venn! En grei en, som har sydd meg nye liftgardiner til tv-stuen og i går hjalp meg med å trylle sammen et prosjekt jeg har tenkt på lenge:

Jeg husker tiden da LilleCruz var frenetisk opptatt av merkelapper og gjerne mer opptatt av lappen en leken den gjerne var festet i. Har sett disse klutene på noen blogger og tenkt at det var en artig ting til en liten piller så i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Myk denim på ene siden og bløt flanell på andre og ikke minst mange mange lapper i diverse materialer å pille, plukke, sutte og smatte på!

Og kompisen? En Brother NV350SE som praktisk talt syr helt av seg selv og er så enkel at selv jeg kan sy og samtidig så avansert og fantastisk at jeg nesten skjemmes. Jeg tenker nok du vil se mer til ham fremover dersom du ikke helt har gitt opp denne bloggen, for lillebror og jeg har alt blitt gode venner!

En velkomstpresang til en ny verdensborger, nå pakket og klar for reisen og ja, måtte visst tenke på at ikke den lille fryser på føttene heller.

GOD HELG!

Datatrøbbel.

2009-06-28T21:03:00.002+02:00

Fredag nektet min maskin å starte. Lørdag var den like vrang, selv etter noen runder med godord, systemgjenoppretting og trusler. Søndag tør jeg ikke ta i den. I dens minne og hemmelige gjemmer ligger nærmere ett år av LilleCruz' liv dokumentert i bilder. I morgen ringer jeg support.

Jeg lever i frykt og beven, håper det beste, frykter det værste.

Det bygger opp til krise i heimen.

Jeg vil ikke høre ett eneste ord om forunuft eller backup.

Ikke ett eneste.

Hoder skal rulle?

2009-06-12T20:00:00.005+02:00

I min spede strikkebegynnelse, som tross alt ikke er så veldig lenge siden, hadde jeg ingen anelse om hva en maskemarkør var. Etter hvert som jeg ble flinkere å strikke fikk jeg også større behov. I starten var det tilstrekkelig med stumper av kontrastgarn. Så fikk jeg et sett markører da jeg skulle starte på den umulige alpakkagenseren, men de var i grunne litt lange og hektet seg fort opp. I fjor kjøpte jeg noen marihøner som også hadde en lei tendens til å hekte seg, både i ringen og i perlen, og til slutt datt marihønene rett og slett av. Jeg gikk tilbake til garnstumper, men av og til, om du ikke følger helt med, og det gjør man jo ikke alltid, så strikker du dem inn i strikketøyet. Det ser ikke bare litt dumt ut, men du mister tellingen og da er jo vitsen på sett og vis borte... Da jeg kjøpte Pingvindressgarn, pinner og mønster hos To Damer i februar fikk jeg med to markører fra May. Jeg har dessverre ikke bilder av dem, de sitter fast i en ufo, men det er simpelt hen de beste markører jeg har brukt i noe strikk. De er glatte, glir lett, hekter seg ikke opp og er samtidig stive nok til ikke å strikkes inn i maskene. Nå har jeg endelig (e.n.d.e.l.i.g) tatt meg sammen og laget noen egne!

Så tilbake til overskriften: Nei hoder skal ikke rulle. Hoder skal derimot hjelpe meg å holde styr på strikketøyet!

Jeg er gruelig fornøyd og som du kan se er de alt i bruk og godkjent. Særlig er jeg fornøyd med at ingen er like, sånn er det lett å skille ut en i settet som kan brukes til f.eks å vise starten på runden og så kan kompisene f.eks vise når du skal felle til raglan.

Av og til leker jeg med tanken på å selge noe av det jeg lager. Drømmen hadde vært å spare opp nok til en ny symaskin. Den jeg har skranter og vil ikke alltid det samme som jeg vil. Stort sett er det maskinen som får siste ~~sting~~ stikk. Tenkt å kjøpe en symaskin for penger jeg har tjent selv på ting jeg har laget fordi jeg liker det! Men så er i bunn og grunn vanlig subtraksjon og dividering; verdien av en ny symaskin ganger tiden du sjelden har minus verdien av en maskemarkør. Det er bare å innse; jeg måtte ha solgt usannsynlig mange markører for å dekke en maskin! Og hvor stort er egentlig markedet for små beinskaller dinglende i blonden? Haha. Noen fantasier er ment å bare være nettopp det.

Jeg syns de ble tøffe, men for de tilfeller jeg skal strikke med sarte sjeler har jeg laget et sett markører i dusrosa glassperler.

God helg!!!

Some warm chicken soup?

2009-06-10T21:57:00.006+02:00

En kul gjeng har gjort sin entré her. På bakrommet viser det seg at de ikke er så tøffe i trynet like vel.
Skikkelig kyllinger faktisk, men likevel ikke kylling nok til å være ingrediens i dagens gourmeiske utskeielse. Jeg vet ikke om det var bildene eller navnet som gjorde det, men da jeg leste PludreHannes oppskrift på Storbandsuppe var det butikken neste. Jeg ble litt nervøs da min maxi-giga-økonomiforpakning med kyllingfilet slo inn på kr 1126,- men det var heldigvis en feil og suppen, den ble kanongod!

PludreHannes blogg oppdaget jeg etter en hyggelig kommentar her inne. Jeg ble nysgjerrig og måtte kikke litt, og litt til og enda litt mer og før jeg visste ordet av det hadde jeg en ny favoritt. Lekre bilder og koselig tekst med snert appellerer, og om du ikke er typen for verken tekst eller fotografier kan kanskje ganen lokke deg tilbake like vel? Jeg har i alle fall prøvd både pinnsvin (uten tagger) og suppen, for ikke å snakke om PludreHannes ustoppelig gode brød og ja, det var virkelig ustoppelig godt alt sammen!

For ordens skyld, du behøver ikke en maxi-giga-økonomiforpakning for å lage instrumentsuppe, jeg bare handler stort for å fylle opp vår minimalistiske fryser. Fire fileter var mer enn tilstrekkelig for oss og våre to besøkende for ja jeg tok en råsjangs, men PludreHanne hadde rett der og, denne maten egner seg for gjester. I overmot har jeg invitert svigers på middag på søndag så nå sitter jeg bare og venter på at PludreHanne skal servere noe nytt...

I forlengelse av dette vil jeg bare si takk til alle som kommenterer her inne. Jeg får ikke presentert alle, men jeg setter stor pris på samtlige hilsener!

Thomas's nye klær

2009-06-09T20:15:00.003+02:00

Thomas er kanskje ingen keiser, men en god venn av LilleCruz. Han syntes det var litt kjølig da vi var i Oslo i helgen, så da LilleCruz sov de uskyldiges søvn strikket mor et sett til å ha over den litt mer sommerlige bodyen. Fordelen med å ikke være keiser er ikke bare at du kan ha klær i (fin-)ull, men at at klærne faktisk synes og at man fint kan ha buksestrikk både i lue og halslinning og liv slik at det er lett for små pikefingre å dra klærne av og på og av og på og...

Luen er fritt etter hukommelsen en forminskning av den i Hansemanns hentesett (nøstebarn). Vesten og buksen er ren improvisasjon, men det funker. Han kunne visst trengt noen sokker og kanskje en jakke, men Thomas er beskjeden og klager lite. Han sier i grunnen ikke mye i det hele tatt faktisk, men allerede da LilleCruz fikk han var det ingen tvil om hva denne gutten het.

Jeg strikker fint lite om dagen, men dette gikk overraskende fort og greit. Får bare håpe at det er inngangen til nok en aktiv pinneperiode. Har en del prosjekter som skulle vært ferdige for å si det sånn...

Skylapper? Ja takk!!!

2009-05-27T10:14:00.005+02:00

Det er klart man går lett surr i dagene når det er søndag på mandag og mandag kommer på tirsdag, og denne dagens dårlige start gjør at det føles som om det er mandag nok en gang. Som trøst har jeg kikket litt rundt på den store www, men trøsten blir en stor bjørnetjeneste når jobbrestansene stiger og fristelsene til tider er overveldende der ute. For meg som har vært svak nok til å gi etter for presset til å både åpne VISA-kortet for nettshopping og skaffe meg pay pal-konto er det mange prøvelser å overvinne for å trykke ’videre’ uten at det samtidig svir på konto. Dessuten må jeg til stadighet minne meg på at jeg ikke trenger mer garn, selv om det er mye lekkert å lage og selv om det er mange babyer som skal komme. Pussig nok har jeg glemt både at jeg knapt strikker om dagen, at jeg har ganske mye garn liggende og at jeg i går la meg tidlig med en stiv og verkende arm som neppe tillater mye strikking fremover heller. En løsning på mitt problem hadde f.eks vert om nettbaken sendte ut skylapper med en gang det ble registrert ~~unormal~~ stor og unødvendig aktivitet på konto. Jeg tror jeg hadde kledd slike, særlig om de var avanserte nok til å klappe sammen foran synet om øyet ble vått av kjøpelyst...

Til mitt forsvar er det lunsj og til min trøst er det godt å tenke på at neste mandag nok en gang er en søndag… Sist søndag prøvde jeg å fly en kite. For ja, det er faktisk meg som er spent fast i monsteret under. Det var lidderlig gøy og jeg tenker; "en sånn skulle man jammen hatt, gitt"!

Visakortet er sannelig løsningen på alle problemer!

*smokk*

- Der ble det mørkt gitt!

En stor dag!

2009-05-25T19:01:00.002+02:00

I dag er en stor dag!

Ikke fordi LilleCruz, rødprikket og sårhalset, har vært hjemme fra barnehagen. Det er heller ikke fordi jeg har kommet hakket videre på den såkalte designkjolen, for jeg har strikket feil og må rekke opp. Igjen. Derimot er det stort, og ganske fantastisk, at LilleCruz i dag plutselig slapp seg og gikk fem skritt!

Jeg er så stolt så stolt selv om jeg tar det for gitt at vi går travle tider i møte. Bokstavelig talt. I morgen er vi nok tilbake på fote. Alle tre. Nå tror jeg jeg må gi meg før jeg går helt av skaftet med disse ordspillene. Tenk at en mandag kan være så god. Ha en fortsatt fin dag!

Jeg fornyer!

2009-05-24T13:08:00.006+02:00

Og noen vil kanskje mene at det er på tide etter vel tre år i grønt. Uansett kan det medføre noen endringer fremover. Jeg har også gått igjennom linkene mine. Fjernet noen døde og lagt til noen nye. Mangler det noe så gi meg gjerne et pip.

Når det gjelder barselgaver og min plutselige selvinnsikt at tre sweethearts innen sommeren ikke var særlig realistisk har det medført at jeg har begynt arbeidet med et eget design. Som man ser over er det ikke helt vellykket det heller. Jeg skal likevel ikke oppfinne kruttet på nytt, så jeg satser på å gjøre et par forsøk til før jeg heller biter i det sure eplet, den søte sweetheart eller kanskje bare går på polarn o'pyret?

Og spøkelset lever videre!

2009-05-23T11:08:00.005+02:00

Jeg er vanligvis ikke blant dem som er mest interessert i fotball, men ingen regel uten unntak. For to dager siden fant jeg frem skjerfet fra skapet og rigget meg til i sofaen. I mangel av øl i kjøleskapet fikk et strikketøy duge, og valget falt på en liten sweetheart som ble påbegynt for noen uker siden, men som stoppet helt opp noen runder ut i det usedvanlig langdryge skjørtet. Kampnerver fikk imidlertid fart på pinnene og da det ble blåst av 4-4 felte jeg samtidig de siste maskene i skjørtet.
Kjolen er ment som barselgave og i min iver da jeg la opp hadde jeg ikke tenkt å strikke bare én, men tre (!) til små jenter som alle er ventet utover sommeren. Selve bærestykket er raskt og gøy å strikke, men tanken på det skjørtet får meg til å revurdere planene om to til. Mens jeg venter på fasiten på et lite dilemma ved ferdigstillingen av denne legger jeg opp til en liten kjole til, denne gangen helt etter mitt eget hode. Håper det blir bra, men ting blir ikke alltid som ventet og jeg er fortsatt av den mening at kampresultatet skulle ha blitt 4-3. Til Lyn.

Et stille beskjedent hei!

2009-05-20T14:26:00.003+02:00

Jeg vil så gjerne slenge meg ned i sofaen. Beina på bordet og strikketøyet i hendene. Produsere de fineste ting, kanskje med tv susende i bakgrunnen og laptop i fanget - i kjent stil! (muligens med unntak av de fineste ting). Men hvor ble jeg av? Sist innlegg her er i fra 26. april og når jeg ser på kalenderen er det jammen lenge siden...
Det må sies at det er travelt å være kåne, og mor og i alle fall når Lufthansa bestemmer at du skal bytte navn og du først blir klar over det fire dager før avreise. For ja, vi har vært på reisefot. Uansett er ingenting uoverkommelig. Vi fikk dratt og kom oss hjem og jeg har til og med fått bunaden ut av skapet og brukt den på 17. mai. Uten at jeg egentlig vil innrømme at jeg først pustet riktig godt etter å ha tatt den av om kvelden og at jeg til og med hadde sydd den ut flere cm. Helt selv. Fokuser på det siste er du snill.

Hipp hipp hurra for folketog!

Jeg har til og med fått strikket. Litt. Innimellom.
Mens du venter på flere innlegg her (om det fortsatt er noen som venter?) kan jeg anbefale et nytt forum på webben:

Uformelt

og en ny blogg:

So much yarn, too little time

I'll be back for more!

Kåne, hent øl!

2009-04-26T21:16:00.003+02:00

"Kåne, hent øl!" har vært en spøk mellom meg og sambo i noen år. Nå er det realitet. Vi sa ja på de rette plassene, signerte de rette papirene og vips satt ringen på finge(re)n.

Jeg ser av en eller annen grunn ut til å ha ramlet fra en annen planet, eller i alle fall ha fått et hardere slag i hodet, mens ~~sambo~~ Mannen konsentrert presser ringen der den skal være. Jeg lover å huske å ta av solbrillene om vi noen gang havner i en tilsvarende situasjon. *flau*

Selvfølgelig måtte vi ha kake, men middagen var adskillig mer standsmessig. Og god! Vi har hatt en enormt fin tur.

Tusen takk for alle som har ønsket oss lykke på veien. Her er bare sol å hente, selv en halvsen søndagskveld under et herlig teppe og med god te.

En uendelig fin gave!

2009-04-19T19:15:00.007+02:00

Sist uke fikk jeg plutselig et nummer av Dyveke! Nå skal det være sagt at dette ikke var en perversitet av noe slag, men en lett gjenkjennelig rekke av tall og bokstaver som kunne fortelle at det allerede lå en pakke til meg på vår lokale post i butikk.

Inne i pakken lå et aldeles nydelig kort som multikunstner Kiwa må ha brukt mye tid på, og en stooor innpakket presang! Jeg er vanligvis ikke av den tålmodige sorten, men det stod at pakken var til både meg og sambo og da måtte jeg vel vente da? Heldigvis trengte jeg ikke vente lenge. Selv om mannen ikke hadde meldt ankomst før sent til kvelds sa både Dyveke og Kiwa at jeg kunne åpne pakken med en gang, og da var jeg ikke vond å be. Snakk om å gjøre dagen, bare se hva pakken inneholdt:

Jeg ble både rørt og overveldet før jeg ble så og si blindet da brillene mine begynte å dugge. Jeg kan bare tenke meg at det ligger mange timer arbeid i lappene, og ikke minst i monteringen. Resultatet er nydelig! Det mest fantastiske teppet jeg noen gang har sett!

I lappene finner du fisker og hjerter og ugler. Til og med en stor grå pusekatt og Bergens verdenskjente bryggehus har gjemt seg vekk i rutene og minner om hvor dette teppet kommer fra. Jeg savner ikke byen noe mindre etter dette kan du tro.

For ikke å snakke om å savne alle de gode vennene jeg dro i fra.

Kiwa

Synne

Tusen tusen takk for den uendelig flotte bryllupsgaven! Jeg kan ikke si annet enn at jeg er rørt og takknemlig og at jeg virkelig vet å verdsette den nydelige presangen!

Plustselig viste det seg at jeg hadde flere overraskelser i vente. Har enda ikke helt landet etter å ha blitt tatt på sengen lørdag morgen. Samboeren har vært super cool og ikke røpet med en minste liten mine at han visste at en gjeng jenter ville storme inn og rive meg avgårde før jeg var blitt menneske for dagen. Det var så vanvittig gøy!

Ikke mere hoste hoste

2009-04-06T20:31:00.002+02:00

Mens LilleCruz sover de uskyldiges søvn ser mor dagsrevyen og feller av prosjekt to i den O'store stresskonkurransen. Babygutten stiller villig opp som modell i eierinnens fravær, for det er klart det blir kaldt i skumringstimen, selv for en plastdukke. 60 g mykeste myke alpakka skal holde LilleCruzen hostefri og varm mens hun utforsker store verden og lager sandkaker til mor.

Så er spørsmålet, hva skal jeg finne på nå? Jeg har planene klare etter en svipptur på Ravelry i dag. Og jeg har litt garn å velge i. Det er bare trivielle ting som stopper meg fra å legge opp akkurat nå, trivielle ting som husarbeid, klesvask og en tv som må slås av med makt om jeg skal makte å rikke meg fra sofaen. Wish me luck.

En utfordring!

2009-04-05T21:04:00.006+02:00

En genser i alpakka skal holde LilleCruz varm i påsken, og kanskje neste påske og, med tanke på at den ble vesentlig mer omfangsrik enn planlagt... Varm er den og myk er den og jeg er sant og si veldig fornøyd med resultatet, for ermene er faktisk akkurat like lange selv om det unektelig ikke ser helt sånn ut på bildet...

I ren og skjær dårskap og naivitet har jeg meldt meg på en konkurranse jeg tror skulle vare ut april. Målet er å strikke så mye en klarer og vi blir målt både i antall ferdige prosjekter og vekt av disse. Innen jeg felte av halsen på genseren (som var langt over halvveis selv da den ble påmeldt) ser jeg langt etter mine konkurrenter som har strikket bla. 30 luer eller nær to kg garn. Så nå er det store spørsmålet, hvem lar seg vel avskrekke av mine 187 g?...

Uansett kan jeg ikke gi meg når det bare såvidt har begynt! Hals til LilleCruz er på pinnene. Deilig gråmelert alpakka skal skåne og varme liten dobbelthake. Kun det beste er godt nok (og dessuten veier det langt mer enn merinonen jeg nå har nøstet noen 1000 meter av)...

Ingen skildpadde og hare eller David og Goliat, men vekten vil nok gjøre større utslag når jeg kanskje får strikket ferdig pingvinen i løpet av påsken. Man kan nok si mye rart om easy, men veier, det gjør det! Snart mandag og støvsugeren venter. Ha en god kveld!

Påskegodt!

2009-04-04T18:15:00.006+02:00

Godsakene har kommet. Det vil si godsakene kom nesten med en gang og allerede for mange dager siden! Hvilken herlighet. Samboeren viste dog måteholden interesse for mine nyervervelser. Jeg tenker nok kanske de bløte hespene får mer fortjent beundring om jeg legger dem ut her. Se og nyt, mens jeg leter etter en fristende oppskrift:

Dette er påskegodt som verken jeg eller lommeboken blir feit av! Og skulle nå lommeboken være slunken føler jeg meg likevel rik når LilleCruz lager de mest fantastiske ting og vi kan pynte huset til påske og konstatere at vi har et høyst begavet barn. Som om vi noen gang hadde tvilt på det.

God Påske!

En kunstner!

2009-04-02T14:00:00.002+02:00

LilleCruz er en kunstner. Hvilken glede er det ikke å komme i barnehagen og se hva hun har laget til mor og far! Ikke bare pynter det fint opp på kjøkkenbordet, nå er vi besørget med grønt i kostholdet alle tre.

Nå for tiden...

2009-04-01T21:17:00.003+02:00

...går det visst fortere å få strikket en bukse enn å oppdatere bloggen. Jeg kan i alle fall skryte av å være tom for fargene fuksia og plumme i min lille beholdning Filcolana Lambs Wool. Det mørke blå har jeg noe igjen av, men ikke så mye at jeg ikke kunne forsvare en aldri så liten handel på 123knit. Ja, jeg er et svakt menneske.
Om dette er tiden for erkjennelser så må jeg vel innrømme at buksen har vært ferdig i lengre tid. Begynte kvelden 4. mars og felte av ikke mange dagene senere. Et seminar over to fulle dager bidro i det alt vesentligste til at strikkingen gikk så hurtig og ikke minst til at beina ble så lange.

Når det er sagt vil jeg si at jeg aldri før har strikket i arbeidstiden, men når 109 byråkrater spiste popcorn og softis på et fagelig tungt seminar tror jeg ingen reagerte på at den 110ende strikket...

Tid for selvangivelse!

2009-03-26T13:30:00.006+01:00

Finansminister Kristin Halvorsen har gjennomført en forenkling av selvangivelsen. Selv om det er kort varsel innebærer endringen at vi likevel må sende inn dokumentene til Skatteetaten. Til tross for dette mener Halvorsen forenklingen vil være en klar forbedring da det ikke er mange postene å fylle ut.

Litt i midten

2009-03-22T20:01:00.005+01:00

Jeg burde ikke klage, ikke når sambo litt utpå kveldingen spør om jeg vil ha noe mat og hva jeg i såfall vil ha. Han blir skuffet over det lite kreative svaret, men bestillingen blir bragt opp på fat og jeg lurer i det stille på om jeg virkelig sa; "to skiver uten smør, med rødt syltetøy i midten"...

Bildet ble tatt med laptopens webcam. Ble litt mørkt, men det er tross alt søndag. Kanskje kommer bloggoverskuddet tilbake til uken. Det er lov å håpe. Jeg håper.

Multitasking

2009-03-02T18:55:00.002+01:00

Jeg skjønner virkelig ikke hvor dagene blir av! Til tross for en lovende overskrift må jeg innrømme at min simultankapasitet plutselig ikke omfatter en daglig oppdatering av bloggen. Imidlertid håper jeg på en bedring når hverdagen kommer og nye rutiner forhåpentlig vis etablerer seg. En del av oppladningen innebar en økt som supermamma med litt hjelp fra Askeladden og et strykejern.

Når jeg tenker etter, hvem ønsker seg egentlig inn i hverdagen? Her fikk stakkars LilleCruzen en tøff start i barnehagen og har ligget magedårlig og feberslapp hele helgen. Mens jeg voktet gullungen støvsugde samboeren huset og da han overtok som LilleCruzmadrass gikk jeg ned på kne og skrubbet gulvene. Helt fritt for multitasking er det ikke i bloggen, for jammen kan en brio gåvogn brukes til flere ting!

Det har faktisk blitt litt tid til strikking midt oppi det hele. Sambo har fulgt ivrig med i pingvinstrikkingen. Han gleder seg tydeligvis til å ha en LilleCruzpingvin stabbende rundt, for ellers engasjerer han seg ikke veldig i mine pinner utover det å skrive ut en oppskrift eller to (eller ti...) i blandt. I det jeg felte av en finnlandshette i alpakka torsdagskvelden så han ned på det som ikke var mye pingvinaktig og sa: "du holder jammen på med mange ting på en gang". I den ånd er jeg klar for å presentere heldress fra nøstebarn rykende fersk av pinnene, trådfestet og tilknappet og allerede prøvd og godkjent i bruk. Og navnemerket:

Den er strikket i en størrelse et sted mellom 1 og 3 år, men passer allerede i dag og vil helt sikkert passe i lang tid fremover. Imidlertid representerte to ferdige prosjekter nær krisestemning fredag morgen, for hva i alle dager skulle jeg ha som prosjekt i vesken nå og hvordan i alle dager kunne sambo foreslå at jeg skulle gå på jobb uten å ha et prosjekt i vesken?Jada, jeg går til jobben og neida jeg strikker ikke i arbeidstiden, selv ikke i lunsjen, og ja jeg går hjem fra jobben og nei jeg får ikke strikket mens jeg går og heller ikke før utpå kvelden etter LilleCruzlegging en gang, men tenk om, bare TENK OM! Plutselig kan det jo hende at alle datasystemer kræsjer og det er jo mulig at alle saksmapper man skulle lest bare plutselig fordufter (selv om det er begrenset plass bak radiatoren, eller hva "fadder"?) og det er jo teoretisk sjangs for at man blir stående fast i heisen man ikke tar og det er jo ikke helt umulig at man plutselig havner hos svigers til middag... Vel det som er sant er i alle fall at vissheten om at mappen ligger der i vesken gjør meg trygg. Hm... er jeg kvalifisert til en diagnose nå? Jeg er i alle fall kvalifisert fornøyd med knappene i heldressen. Tjorvenkupp til kr 1,- pr knapp. Fine?
...og om du skulle lure så er pingvinen under produksjon (men for stor blitt til å ha i vesken) og nettopp nå kom samboeren hjem med utskrift av denne... som om jeg ikke har et skap fult av påbegynte prosjekter som rent bortsett fra at iveren er borte hadde vært ypperlig veskefyll. Et prosjekt i vesken er i alle fall bedre enn et lik i skapet, og apropos skap er det lite som kan måle seg med et skap fult med garn!

Blåmandag?

2009-02-23T21:20:00.002+01:00

Feitesøndag?

2009-02-22T13:18:00.006+01:00

Det er fastelavenssøndag og bolledag. Jeg har gjær og melk i huset, men er usikker på om jeg skal sette deig eller ikke. Hadde stor suksess med fjordårets fastelavensbakst, men siden vi fikk en ladning fastelavensberlinerboller av svigermor i går er jeg usikker på hvor mye gjærbakst det egentlig er mulig (eller tilrådelig) å fortære på en helg. Sa jeg forresten ladning? Lurer på hvor det ble av den?

Uansett har jeg endelig fått summet meg til å sy i knapper i 123-barnehagegenseren. Den har ligget ferdig trådfestet og presset i ukesvis før jeg nå omsider tok meg de påkrevde fem minutter under dagens LilleCruzblund. Rosa elefanter har en litt annen betydning på en barnegenser enn de ellers ville hatt en søndag morgen. Knappene er fra partiet jeg gravde meg frem til på Tjorven sist jeg var i Oslo. To kroner i knapper er en god investering i en varm barnehagetid.
At genseren passer er det ingen tvil om. Her en liten kropp tatt på fersken i bokhylleherjing. Måtte bedrive litt sensur, for yndlingsboken har en så makaber tittel at den ikke egner seg verken i bloggen eller i forbindelse med en liten bølle. Både samboeren og jeg undrer oss over hva det er med akkurat denne boken som gjør den så umåtelig tiltrekkende for små klåfingre. Vi har til og med prøvd ta av coveret uten hjelp, og da LilleCruz sist uke hadde en jevnaldrende kompis på besøk var de to om å strekke seg etter akkurat den...

Innimellom arbeidsliv og LilleCruzgjeting hender det også at det blir strikket noen masker. Jeg er er stykke på vei med pingvinen selv om jeg stadig må stoppe opp og høre med ekstern ekspertise hva det er oppskriften egentlig sier jeg skal gjøre. Pingvin skal det uansett bli i Sandnes uavhengig om de lykkes i Stavanger. Men etter denne er jeg definitivt klar til å strikke noe som går rundt og rundt, selv om enkelte vil hevde at frem og tilbake er like langt...

Nå har søndagssteminingen atter senket seg i heimen. Det høres kanskje behagelig ut, men søndagssteminig her betyr som regel rydding, vasking og hardt arbeid i samboerens regi. Trøsten er at det blir bra til slutt, og i kveldingen kommer jeg kanskje enda noen masker nærmere pingvinen.

Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal lage boller i dag eller ikke, men løsningen på fastelavensmysteriet fikk jeg i alle fall foreviget før den siste forsvant mer eller mindre sporløst:I morgen starter en ny uke. Mitt mål er å komme meg til optiker, kanskje jeg da faktisk vil kunne lese det jeg skriver? Hva er ditt?

Ha en riktig fin søndag, med eller uten boller.

I disse finanskrisetider...

2009-02-13T18:56:00.006+01:00

I disse finanskrisetider kan man jo spørre seg om det egentlig er bedre med penger på tanken enn penger i banken. Jeg har i alle fall fått meg en god liten stim med skivetetra, som lyder det klingende amrikanske navnet "silver dollar". Rundt regnet har jeg da ca 49 kr i vannet. Jeg gav vesentlig mer, men det er vel bare kursfallet som får ta skylden? Jeg er godt fornøyd med de små, som forventes å bli ganske store på sin daglige salat.
Kravstore fisk. De forventer vel at jeg skal ut og fange mygglarver til våren og, tenker jeg. En annen som er storforlangende er LilleCruz. Dvs jeg er muligens storforlangende på hennes vegne, men da jeg kikket innom Kiwa sin blogg (som vanlig) så ble det for mye å forlange at en stakkars Cruzidull skal tviholde på visakortet. LilleCruz måååå jo bare få seg en slik:

Svake undertegnede bestilte fra To damer natt til i går og i dag(!) fikk jeg pakke i posten. Siden pengene tydeligvis brant på konto snopte jeg litt ekstra, for selvfølgelig må en strikker ha godt verktøy? Og når vi først er inne på strikketilbehør så ble det jammen ny tv og i dag... Da gjør det ikke så mye at man egentlig skulle vært et annet sted i kveld.

Tenker vi er blandt de siste i landet som bytter ut den gamle tjukkastv'n. Sambo og LilleCruz var i alle fall svært ivrige med innstalasjonen selv om jeg tipper de har noe ulike forventninger til resultatet. Uansett er det jeg som er sjef over fjernkontrollen i kveld. Har chips og vin (klasse!), beina på bordet og et valgets kval. Skal jeg strikke ferdig nøstebarndressen, har gått tregt med den etter at jeg begynte å jobbe igjen, ...eller pingvinen som ligger der og frister?

Jaja. Har man ikke vanskeligere valg enn som så så har man det jammen godt. Får ta det vannbyttet mens jeg grubler på saken, og på hvordan jeg kan beskytte visakortet. For nå har jeg vel gjort mitt for å ~~skape~~ avhjelpe finanskrisen?

God helg!

99 % reklame - 1 % flaks?

2009-02-01T19:36:00.008+01:00

Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & Petronella på Duften av erteblomster sin blogg

Ja, det er teksten man skal skrive for å være med i konkurransen, men faktum er at butikken er herlig. Jeg har mange ganger vært inne og sett på de fantastiske håndlagde porselensknappene som selges. Jeg har imidlertid ikke turt å kjøpe noe, for jeg vet at hadde jeg hatt slike i hus hadde jeg ikke hatt hjerte til å bruke dem. Jeg vil virkelig anbefale å ta en tur innom. Du kan velge mellom knapper med ord, maur eller øyenstikkere. Mens jeg venter på at de skal lage knapper med snegler (for det hadde vært noe det!) så beundrer jeg også gompemusikantene (særlig gitaristene, siden vi har en slik i hus) som jeg vet LilleCruz hadde kledd. Se og le:

Duften av erteblomster er en ny blogg for meg. Jeg kan ikke si jeg er helt sikker på hva erteblomster lukter, men jeg vet at erter har et dårlig rykte hva duft angår. *haha* Uansett må jeg vise de kule gassmaskeknappene, som dessverre ikke ville kommet til sin rett om jeg hadde plassert dem et sted de passer...

Nå ble det mye fjas og LilleCruz lukter faktisk alltid av roser og fioler, men Erteblomstbloggen er fin og jeg vil anbefale en tur innom der og.

Takk for tipset, Kathrine! Én gang vant jeg 30,- kroner i lotto, nå håper jeg på mere vinnerlykke. Klikker du deg inn på SNELLA & PETRONELLA så håper jeg du krysser fingrene for meg på veien!

Småstrikk og småbiter...

2009-01-29T19:43:00.005+01:00

LilleCruz skal snart begynne i barnehagen. Jeg ble tipset om at hun ville trenge votter, mange mange votter. Min strikkesamvittighet har vært svart når jeg har sett at det eneste "brukandes" paret (dvs. med tommel) hun har hatt har vært i hvit, fluffy, syntetsik blanding med bomull. Nei det hoder ikke for en aktiv stor liten pike! Ett par ble strikket, montert og grundig testet i helgen:
De virker! Oppskriften er "rillestrikka votter" fra "Strikk til Nøstebarn". Kikket på oppskriften på første votten og nå sitter den som støpt i hodet. Du kan strikke et par på en liten kveld om du ikke, som meg, blir distrahert av hundre andre ting samtidig... Jeg har heller strikket fire votter på en liten uke. For ja, de knallrosa er ferdige de og.
Ellers er det store forandringer i Cruzidullheimen. Mandag som var ruslet jeg noen hundre små skritt ned til nye jobben og første kapittel er snart skrevet i "da sambo skulle stelle hjemme". Foreløpig trives jeg med forandringen. Selvfølgelig syns jeg permisjonen gikk så alt for fort og absolutt savner jeg LilleCruz' store smil gjennom hele dagen, men å komme hjem til en strålende blid unge og maten står varm på bordet, hvem kan vel ikke trives med det?

Og selvfølgelig:

Det står ikke så dårlig til med økonomien selv om det kanskje burde. Nytt kort kom i går til erstatning for det ~~utslitte~~ avmagnetiserte.

Back on track!

Snart helg!

Håper den blir riktig god!

My name is Bond

2009-01-22T01:12:00.005+01:00

Jeg har skrevet i det vide og brede om garnlageret mitt. Jeg har veid og vist glimt av den delen jeg nyter. Jeg har nevnt noen ganger den delen jeg ikke er fult så stolt av. For å kvitte seg med uvenner er det greit å ha kontakter. La meg presentere agent BOND:
Agent Bond, eller Dobble 0 Knit som han også kan kalles skal hjelpe meg å redusere alle de stumper og odde nøster jeg ikke vet hva inneholder eller potensial de besitter. Planen er at Bond (muligens pensjonert fra de sysler vi vanligvis vet han bedriver) skal spytte ut lange fargerike remser som jeg til slutt skal sy sammen og bre over meg på sofaen sure vinterdager som i dag. Vi har dog hatt en litt trøblete start. Bond trenger nemlig en sterk leder og en fast hånd. Han hvilte ut mens jeg var i Oslo og har nytt til fulle at undertegnede har skrantet i lengre tid. Det blir ikke karakterfast Bondstyring når verden har rotert, jeg har måttet ta støttesteg når jeg går og har følt meg en smule sjøsyk mens jeg dro sleden med BOND. (Nei, ingen spreke biler her). Noe har vi likevel fått gjort.

Og mere skal det bli. Jeg har endelig tatt turen til Doktor Nesehorn og fått svarte små pastiller. Jeg håper ikke MadamStrikk trenger sin Bond med det helt første, for jeg trives i hans selskap og her vil han få mer en nok å gjøre. Det er noen kg garn det er snakk om å ~~destruere~~ omvandle, men jeg har bestemt meg for å vente med oppveieing til teppet er ferdig. Det har nemlig ikke gått så helt godt med garnslankingen i det siste. Ikke bare var alpakkaen nedenunder en kraftig utskeielse, men det røde garnet som nå er på pinnene jeg lurte med meg gjennom sikkerhetskontrollen var visst ikke med i den første veiingen heller... Var visst ikke i huset en gang da veiingen ble foretatt om jeg får være så ubetenksomt ærlig... Regner med at jeg blir tilgitt sprekken like vel, for alt er lov når det skal bli deilig barnehagetøy til LilleCruzen. For ja, jeg gir ikke opp manuell strikk helt enda. Det som skal bli heldress til LilleCruz har vært deilig å klamre seg til i disse sjøgangstider.

Nei, nå må jeg ta opp tråden der jeg slapp. Benytter anledningen til å ønske alle en fin fristund, for nå tar jeg helg!

Et nestenmareritt!

2009-01-16T20:29:00.007+01:00

Jeg skrev jeg skulle blogge en traumatisk opplevelse når jeg fikk det hele mer på avstand. Trengte visst noen dager, men her kommer det og det er historien om når en strikkedame skal ut og fly. Først kan jeg jo si at jeg hadde litt trøbbel med billettbestillingen som var både plundrete og lite oversiktelig, men da jeg endelig lykktes ble jeg mildt sagt irritert da jeg tilfeldig oppdaget at tur-retur betyr at man lander på én flyplass, men reiser fra en annen... Så sånn hadde det seg at LilleCruz og jeg sjekket inn pikk og pakk på Torp fredag morgen. Personalet i Widerøe var overaskende hyggelige, i motsetning til personalet i sikkerhetskontrollen... Når man reiser alene med baby er man i konstant behov for en ekstra arm, og i alle fall når du i tillegg skal blottlegge nesespray, barnemat, laptop, det akk så farlige beltet og andre skumle ting du måtte tenkes å bære med deg. Det var ingen andre passasjerer da jeg tømte ~~livet mitt~~ håndbagasjen over i plastkasser. For å lette arbeidet til sikkerhetspersonalet fortalte jeg at sekken fortsatt inneholdt et stort kamera og strikkepinner før det hele forsvant inn i maskinen. Mens LilleCruz og jeg ble gjennomlyst hørte jeg sikkerhetskontrollørene snakke sammen. "Det er strikkepinner" sa hun ene. "Nei" sa hun andre, "det er en hel haug med strikkepinner"

Ja for med i sekken var selvfølgelig en trofast og høyt skattet venn, strikketøysmappen som Kicki har sydd og som siden har hatt fast plass ved min side. Sikkerhetsdamen (som jeg inni meg egentlig kaller mange andre, stygge ting) ble helt sikkert sjalu både på mappe og innhold, for tenk, hun ville ta fra meg hele skatten! "Nei!" Sa jeg. Det er faktisk ikke ulovlig å fly med strikkepinner. Jo Kobro har selv uttalt at 20 cm lange strikkepinner er lov å ta med i håndbagasjen. Damen jeg var så uhelidig å møte nektet. Jeg hadde tross alt en hel haug med pinner! "INGEN", sa hun gjentatte ganger, "ingen trenger så mange pinner"! Først ville hun ta hele mappen. Jeg nektet. Så ville hun ha meg til å sende den, og jeg nektet fortsatt. Jeg argumenterte. Hardt. Den som kjenner meg vil nok tro meg når jeg sier jeg var klar til å lage scene, men heldigvis holdt det med hard argumentering, for jeg vil ikke slippe min kjære mappe ut av syne. En uformell disseksjon ved hjemkomst avslører hele mappens innhold:

Ok, den uniformskledde hadde kanksje rett i at det er begrenset hvor mange strikketøy jeg faktisk trenger på turen, men jeg ble irritert av den nedlatende tonen hun tok. Dessuten virket hun litt dum. Jeg mener, av pinnene over var hun mest bekymret for de i strikketøyet. Ikke bare er de str. 4,5 mm, de er også av tre! Jeg vet ikke hvor mange ganger hun kjente etter, men hun gjorde et poeng av å se på meg hver gang hun tok på de blanklakkerte tretuppene, og hun tok på alle. Jeg hadde kanskje blitt mer bekymret om hun hadde tatt ut metallpinnene i str. 2,5 for de er virkelig spisse og sikkerhetspersonalet har tross alt et rom for skjønn i kontrollen. Rundpinnene bemerket hun ikke en gang, enda de må være de farligste av dem alle... Enden på visa var at hun ble sur og jeg ble sur, men jeg fikk med meg hele skatten. Det er tross alt begrenset hvor mye strikkepinneterror du makter gjøre på en 45 minutters flytur med et aktivt barn på fanget. Egentlig er det begrenset hvor mye strikking du kan gjøre og, men ja jeg trenger så mange pinner, gjør ikke du?

Storbyferie for liten og stor (Cruz)

2009-01-16T13:49:00.011+01:00

LilleCruz og jeg har vært i Tigerstaden en tur. Mens jeg var der hadde jeg lovet å hjelpe mor å sy sikkerhetssøm i fanakoften hun strikket i påsken (den blå) slik at den endelig kunne bli montert. Jeg hadde nemlig, med hjertet godt oppe i halsen, sydd og klippet i min (den røde) og var da nærmest å regne som erfaren på området... Nu vel... Uansett hadde mors symaskin vandret heden. Siden hun har relativt enkle symaskinbehov hadde hun anskaffet en plæstick fantæstick til under 1000-lappen i stedet for en kostbar og umulig service. Etter å ha sydd de nødvendige sting i koften måtte jeg jo prøve vidunderet, og siden min søster i lange tider har mast etter et oppheng til sine rundpinner passet det jo bra som testprosjekt.

Hadde jeg hatt bedre bilder hadde maskinen kanskje fått et eget blogginnlegg, men kan si såpass at den syr helt greit. Dvs. den syr pent, men du får en helt utrolig plastikkfølelse mens du syr, for ikke å snakke om at den tilter om du legger litt vekt på den og ikke minst lyden, DEN lyden... Når jeg skal ha ny maskin, og det må jeg nok snart siden den jeg har smelter ledningen (!) mens jeg syr, så tror jeg nok jeg vil ha en annen.

Ettersom vi bor i lille Norges 8. største by er et besøk i Tigerstaden å regne som storbyferie, men LilleCruz og jeg tok den litt lenger og ble med båten til Kjøbenhavn, sammen med mor og søster og Cruzine. Av og til er det heller ikke så dumt med logistikk. Siden det ikke er plass til bagasje, to barnevogner, to babyer, tre reiseglade damer og en sjåfør i en alminnelig personbil tok LilleCruz og jeg oss en skikkelig bytur og møtte resten av reisefølget direkte på kaia. Det passet i grunnen bra, så fikk vi endelig sett operaen og. LilleCruz vender tommelen opp.

Uheldigvis tok jeg praktisk talt ingen bilder i de røde pølsers hovedstad, men vi fikk både shoppet litt og kost oss med god mat samtidig som vi skremte vettet av en hel restaurant da ene dekket på min søsters barnevogn eksploderte! Forresten var det det andre, første dekket eksploderte på turen over. Jeg trenger kanskje ikke skrive at det var litt styr og ble noen turer innom sykkelbutikker for reprasjoner? Jeg trenger heller ikke skrive hvor høyt det smalt for du som leser vil neppe tro det, men jeg kan si såpass at en av gjestene ved spisestedet hylte og dukket ned med hendene over hodet og det ble en ganske trykket stemning mens kelnerne engstelig kikket rundt for å finne hvor eksplosjonen kom fra...

Med to små på tur blir det rolige kvelder og ENDELIG ble jeg ferdig med fanakoften. Kjapp å stikke, men fy for et herk å montere. LilleCruz kunne uanstett "gå" i land i Oslo med nytt sett, men jeg burde kanskje presset det litt før jeg tok bilder? Om det hadde hjulpet med press når bildene ble tatt i bambushekken med storm i kastene er vel heller usikkert... LilleCruz ser uansett ut som et svært sjarnerende lite Fanatroll med klærne på og jeg er fornøyd med resultatet!

På byvandring i Oslos gater kom jeg over en artig plakat:

...og etter å ha kikket inn må jeg jammen si meg enig. "Ja, opphør salg umiddelbart!" Alpakka til 50 % ble rett og slett min økonomiske ruin... Nå er det tomt, både i hyllen og på konto. Haha. Dette var ikke helt etter planen med henhold til tidligere omtalt garnslanking, men fangsten skal forvandles til det varmeste barnetøyet! LilleCruz er fornøyd med sprekken, og når hun er fornøyd er jammen jeg det også ; )

Når sprekkene først skal ~~erkjennes~~ blogges må jeg vise frem fangsten etter at jeg i noe som føltes som en evighet hadde rotet (nesten) fra meg i knappeskålen på disken hos Tjorven. Til én kr. stykket kunne jeg rett og slett ikke la det være!
Fjongt barnehagetøy må jo ha fjonge knapper, for ja nå er det barnehagetøy det går i. Snille damer på HB har hjulpet meg med en liste over kjekt å ha av ulltøy til den lille, og jeg har ikke mange dagene igjen (9!!!) før arbeidslivet kaller og strikketiden nok blir betydelig redusert. Noe har jeg i alle fall ferdigstilt, selv om det kanskje ikke ble så fjongt som ønsket? En rosa og brunstripet bestefarstrøye med litt høy hals mangler bare å få sydd i noen... ja... knapper:
og jammen sann er det ikke bare knappene som mangler også på den akk så mye omtalte Little Sister dress. Opal står visst ikke i mot stomkastene i hagen, men skal nok holde en liten tulle god og varm på magen, dessuten er den grei fordi den tåler vask. Genseren over er i lammeull fra 123knit, deilig og tynn men varm.

Nå var det godt å komme hjem. Jeg sitter i sofaen med beina på bordet og puster ut etter en traumatisk opplevelse på flyplassen. Jeg skal fortelle når jeg får det hele mer på avstand. I mellomtiden skal jeg endelig få prøvd strikkemaskinen jeg har fått låne av snille MadamStrikk (som er en ren strikkemaskin i seg selv). Dette har jeg gledet meg til lenge! God kveld!

LuckyCruz og utenlandsk arbeidskraft

2009-01-06T21:01:00.004+01:00

Heldig er den strikkedamen som har en god venn som også strikker. Heldigst av alle det er meg, for jeg er venn med Kiwa! Ikke bare er hun en fantastisk flink og effektiv strikker, men hun kjenner meg visst til tider bedre enn jeg gjør selv. Hun vet at jeg stadig faller for fiberrike muligheter, men at det dessverre er mye prat og lite handling. I fjor strikket "alle" calorimetryer, dvs. alle unntatt meg. Kiwa strikket to (dvs. hun strikket mange, men i min historie høres det bedre ut med to) og jeg fikk den ene. Den har blitt brukt hver høst- og vinterdag siden.

Da LilleCruz var på vei ble jeg tipset om en fantastisk lue som jeg selvfølgelig bestemte meg for å strikke, men kanskje Kiwa ble lei av å vente, for i god tid før Halloween kom den i posten! Den observante leser vil kanskje se at Kiwa strikker et enormt antall luer i løpet av et år. Hun, i sammarbeid med Tittei ledet "luer for huer 2008", dvs. en knit along hvor de la ut nytt/nye luemmønstre hver måned som da flere strikket samtidig. Kiwa nøyde seg imidlertid ikke med det, hele toogfemti - (!) -52- luer strikket hun i 2008, og flere skal det bli i "luer for huer 2009"! Jeg har meldt meg på i år, og siden jeg så denne har jeg mer eller mindre udiskré forsøkt påvirke generalene til å inkludere mønsteret i alongen. Gjett hva som lå i posten da vi omsider kom oss hjem i kveldingen i dag:

Min helt egen, garantert luktfrie, überkule, meget døde, fiskelue!!! Bildene yter ikke luen rettferdighet, den er myyye kulere i virkeligheten. Og varm! Dekker godt over ørene og ned i pannen. Jeg sitter med luen på i sofakroken og det lindrer i tette, verkende bihuler! Det var imidlertid ikke bare jeg som ble tilgodesett i pakken. LilleCruz har fått en miniCaliri for å matche sin mor.

Som dere forstår tok far kveldsstell mens jeg åpnet pakke, og jeg MÅTTE prøve miniCalorien på LilleCruzen med en gang. Er den ikke fantastisk! Kiwa er sannelig en hel luefabrikk i seg selv, og i det tempoet hun ligger i nå tenker jeg hun kommer til å doble fjordårets lueantall. I 2009. Selv har jeg bare strikket én omgang på valgte januarlue. (og her hadde det vært passende med et rødmeikon...)

LilleCruz syns det er morsomt å rive mor i finnen:

På konvolutten stod det faktisk "Luefabrikken" som avsender. Det minner meg på en liten konvolutt jeg sendte fra min lokale post i butikk tidligere i vinter. Damen i skranken var ny, hun kikket på adressen og spurte: "er det innenlands eller utenlands"...

I all rettferdighets navn så var hun mest sannsynlig polsk, men man kan saktens lure.

I am the lucky one!

God natt!

I utakt.

2009-01-05T14:02:00.003+01:00

Jeg mener ikke på noen måte at jeg ønsker LilleCruz syk, men det hadde tross alt vært bedre om vi i det minste kunne vært syke samtidig når det først skal være så galt fatt. Hun krabber ikke helt enda, men likevel kommer hun seg over gulvet i et forrykende tempo. Slik det er nå løper jeg etter og plukker henne løs fra ledninger, stikkontakter og den stakkars fredsliljen som på en eller annen måte plutselig hadde havnet innen hennes rekkevidde... (de er ikke giftige vel?) Hvorfor er disse tingene så mye mer spennende enn det berget hun tross alt har av leker? Innimellom slagene knasker jeg paracet og halspastiller og forsøker ferdigstille UFOer som dukket opp under (den halvferdige) veieprossessen. Blandt disse var en lue og én vott som gjerne skulle fått en kant og en makker. Siden en kollega til sambo akkurat har blitt far hadde det vært passende med en lilten gave. Garn og pinner lå klart og en babyvott helt uten tommel blir jo ferdig på en, to, tre... eller...

Noe må ha skjedd siden den første votten ble strikket i høst en gang. Det er samme garn, pinner og antall masker, men den siste ble jo så mye mye større? Selv samboeren, som ellers ikke er så veldig engasjert i mine strikkerier, la merke til dette (og da er det gale!). Uansett syns jeg de ble for lange til en nyfødt og den hullradkanten ble overføldig allerede på første votten. Nå er vottene borte *poff*, men skal atter se dagens lys i nær fremtid, bare med mindre pinner og helt uten hullrad. I grunnen ganske takknemlig å strikke votter til baby. Når det ikke skal være tommel gjør det liksom ikke noe at feberen koker under topplokket. Når formen tar seg opp, og jeg håper virkelig det ikke er så lenge til, er planen å gjøre et nytt forsøk på å finne tilbake de knappene jeg hadde tiltenkt Little sister's dress.

Denne skulle jo vært ferdig innen 010109, men jeg er nå glad den er felt av pinnene like vel, selv om det gikk noen dager over tiden. Siden formen skranter på denne kanten passer det med noen halvdårlige mobilbilder i dag. Setter på en kopp te og innser at jeg kan gjøre et nytt forsøk med strikkepinnene, for det blir ikke noe januarsalg på meg i dag heller...

Flere ønsker og et nyttårsforsett

2009-01-04T20:03:00.008+01:00

Uten å gå for mye inn på detaljer kan jeg si at min svigerinne jobber med mennesker som til daglig møter litt større og annerledes utfordringer enn du og jeg. I romjulen fortalte hun om en av "sine" som, i det de hadde gått forbi en garnbutikk hadde sagt at det han alltid hadde ønsket seg, men aldri hadde fått, det var et par hjemmestrikkede sokker. Hvordan kan en raggeentusiast la vær å etterleve et slikt ønske? Strikket i Mor Aase raggegarn på pinne 3,5, med litt knæsj oransje til pynt og forsterkning. Str. 45-46. Jeg syns ikke to ting behøver å være like selv om de skal høre sammen.

Da jeg gav dem fra meg i dag fikk jeg høre at det passet bra, for nå hadde han visst gått fra skoene sine en plass, og det er kaldt med sandaler på vinteren, selv her i vest. Får håpe de faller i smak og at de holder ham varm. De hjalp i alle fall meg å minke litt av lageret. Hele 132 g er allerede registrert på telleren (sammen med et annet prosjekt som nå er felt av, men mangler montering og knapper).

Mange nyttårsforsetter dreier seg forøvrig om å kvitte seg med overflødige kilo. Jeg skriver mest om kiloene med garn, men er det anndre overføldigheter du har i ditt forsett så vil jeg ikke anbefale å handle frokostblandingen din på min nærbutikk. Ja med min nye laptopvenn fulgte det nemlig med et lite snuttekamera, og man tar selvfølgelig i bruk det man har når man kommer over slike godbiter. (Trykk på play!)

Ellers har heimen vært hardt plaget av sykdom i det siste. Ikke før har samboeren kommet seg på beina og LilleCruz over den værste kneiken før jeg selv er nede for telling. I avisene i dag stod det å lese at det ikke bør slankes nå i disse influensaperioder, men jeg trosser bedre vitende og strikker videre på en presang til en ny verdensborger og hekler halskant på et snart ferdig prosjekt, alt med garn fra lager! En annen som ikke ser ut til å ha det helt godt er den lille nissen som frykter et helt år i boks på loftet.

Her ble julen nemlig pakket ned i dag, siste juleduk er vasket og kassene står klare for å bæres vekk. Jeg lurer litt på om stakkars nissen vil være like sjokkert når han pakkes ut eller om han da vil ha avfunnet seg med situasjonen? Her varer ikke jula helt til påske selv om garnlageret er ventet å vare mye mye lenger...

Om små og store ønsker for jul og nyttår

2009-01-03T10:00:00.009+01:00

Puster ut etter en travel jule- og nyttårsfeiring. Hadde tenkt å lage et innlegg om fem ting man ikke ønsker seg til jul, men nå var det plutselig i fjor og det er sannelig på tide å se fremover. Ellers kan jeg røpe at det var litt av et gaveberg under treet, mesteparten selvfølgelig til LilleCruz, men jeg var nok den heldigste. Dette blir nemlig første innlegg på min splitter nye laptop! Tenk at sambo virkelig flesket til, enda han stadig klager over hvor mye tid jeg faktisk er i stand til å tilbringe med en laptop i fanget. Ikke en eneste pakke jeg åpnet var uønskede eller uvelkomne ting, og når det først er snakk om å oppfylle ønsker så fikk vi til og med ny vannkoker. Hadde ikke svigerfamilien snakkket sammen hadde vi fort fått to. *hehe*

Ja så er vi plutselig litt ut i det nye året. Det er vel snart på tide å kaste ut juletreet enda det i år var usedvanlig fint og både LilleCruz og pusen syns julekulene (ja, mor har vært på IKEA) er stor underholdning. Med opprydding følger orden og oversikt, i alle fall er det meningen nå som jeg har blitt ~~presset~~ inspirert av Kiwa til å foreta vareopptelling i garnlageret mitt.

Utstyrt med kjøkkenvekt og laptop var det bare å gå i gang. Selv tippet jeg at mitt lager var ca 13 kg, hvilket er en del, men lite i sammenligning med enkelte, noen andre og kanskje en til. Disse bildene er tatt med mobil og viser hva som gjemmer seg i garnskapene mine på soverommet. Det ser ikke så mye ut vel? Eh... Sammen med en kasse Istanbulsk sokkegarn er det nå summert til den totale vekt av 16,76 kg! Og enda har jeg ikke en gang åpnet døren inn til boden hvor IKEAstrømpen henger så fint med raggebeholdningen, og hvor søplesekken og DIMPAposen isolerer restegarnet...
Da jeg rundet 11 kg mente Dyveke at det ikke var stort mer enn hybelkaniner. Nå er det bare for meg å innse at jeg har et lager. Målet for 2009 er å strikke av det jeg har og kjøpe minst mulig. Full kjøpestopp er urealistisk, men jeg tenker det skal gå fort å få redusert lageret noe i alle fall, for Madam Strikk har lovet at jeg skal få låne strikkemaskinen hennes når hun finner den og da er planen å forvandlet det kollossale lageret av ukjent restegarn i et fargesprakende slumreteppe. Har lagt inn en teller til høyre i margen *peker*, og den vil vise hvor mye garn jeg har i beholdningen til enhver tid. Det vil imidlertid komme et kraftig hopp når jeg bare får tatt med reste- og raggebeholdningen fra boden... Men først skal jeg drikke kaffe og strikke ferdig raggene jeg holder på med. (til orientering: de fire raggenøstene nederst til venstre er veid, og skal gjenforenes med sine kompiser i boden når de er underlagt samme kontroll)

Tør DU ta en vareopptelling?

Godt nyttår!

Tante Cruzidull på juleshopping

2008-12-19T10:57:00.014+01:00

Onsdag var jeg med min svigerinne på juleshopping. Vi hadde en veldig hyggelig dag, men da runden var over, svigerinnen kjørt til døren og bilen tømt slo det meg at det snart gror mose på tante Cruzidull. Hvorfor? Vel... Da svigerinnen kjøpte überkule gaver til barna kjøpte jeg økonomipakke med kyllingfilet. Videre kjøpte svigerinnen hårspenner, glitter og sminke, mens jeg kjøpte salve mot bleieutslett. Og til sist prøver svigerinnen en lekker designtopp til en pris jeg ikke en gang tør nevne i bloggen, mens jeg, jeg kjøper et strikkehefte til kr 10,- fra drops design... er det rart jeg føler meg kjedelig i julen? Sannheten er uansett at jeg praktisk talt er ferdig med julegavene, og at det bare er maten som står for tur. Jeg vil selvfølgelig ikke skrive hva vi legger under treet i år, men jeg har sagt det tidligere; jeg vet hva DU får.
Selv ønsker jeg meg en ny vannkoker. Jeg har en, men den er mange år gammel og var en gang i hvit gjennomskinnlig plast. Nå vet jeg ikke helt hva fargen kan kalles, men gjennomskinnelig er den ikke og det som var hvitt heller vel heller mot nyanser av brunt. Dessuten er den defekt på den måten at den ikke lenger slår seg av når den koker (= farlig), og du brenner deg på håndtaket når du skal helle (= au!). Jeg kunne godt tenke meg en slik, men kanksje i en annen farge? Sølv muligens?

Uansett har jeg jo kikket litt i butikkene etter kannen fra OBH, og på ca 10 min i el-butikkene kommer minst fem mannfolk med panikk i blikket og sier: "Du, sånn derre... digital fotoramme! Hvor finner jeg det?", "Duh!... En sånn ramme som viser bilder, du vet, sånn som skifter... Hvor finner jeg det!", "Du. En sånn elektrisk ramme? Hvor ligger det?" Og svaret har hele veien vært: "Du finner det borte ved kassen." (smart): Ut i fra dette vil jeg slutte at sjangsen er stor for at DU får en digital fotoramme til jul. Alternativt får du en pakke fra Clas Ohlson. Jeg var nemlig der og her forleden. Køen var lang med tilsynelatende lettede mannfolk. Og ikke minst var køen lang ved pakkedisken! Noe mer ubehjelpelig enn en mann som har kjøpt pakken din på Clas Ohlson og så skal pakke den inn selv, nei det skal du lete lenge etter. Jeg var på nippet en stund å tilby mine tjenester bare for å få litt fortgang i tilgangen til det knitrende julepapiret, men jeg stod det over og min tur kom til sist den og. For ja, jeg har også kjøpt en pakke på Clas Ohlsen i år... Ved nærmere ettertanke tror jeg faktisk de har digitale fotorammer der og.

Mens vi teller ned til onsdag har jeg strikket en barnehagegenser til LilleCruz. Det går riktignok fort med pinne 7 og tjukt ikketovende easygarn, men det er noe herk med så tykke plastpinner. Uansett virker den god og varm og vil sikkert bli bra når jeg bare får sydd igjen åpningen under ermene og gradestokken igjen muligens kryper under nullpunktet. Måtte jo prøve den på til tross for tempraturen og manglende montering. Tror den vil bli bra til barnehagetid. Varm er den i alle fall.
Dagens jakt på pinnekjøttet (frittgående sau lar seg nemlig kun fange mot betaling), førte meg til en nydelig regnbue. Alle har jo hørt at for enden av regnbuen ligger en stor gryte gull, men jeg fant bare IKEA. Tydeligvis har jeg misforstått ett eller annet, for jeg trodde man ble rik når man fant buefoten, men det var visst IKEAkongen som fikk fortjenesten denne gangen...

Prøv å stresse ned de siste dagene frem mot jul og husk at det neppe er krise om det er noe som mangler. Her er det varslet 15 grader julaften. Omtrent som en gjennomsnittlig vestlandsk St. Hans.

pst: vil du vite hva jeg virkelig ønsker meg så finner du det her.

Erobreren

2008-12-16T12:24:00.002+01:00

Verden er så stor

så stor,

men jeg

jeg er så liten

Mer flaks enn fortjent?

2008-12-15T20:03:00.005+01:00

Du vet den følelsen du får når du drar? Den som kommer snikende. Usikkerheten, tvilen, bekymringen. "Låste jeg døren nå?" Og når du går tilbake for å sjekke så er den alltid låst, ikke sant? Da jeg kom tilbake etter å ha tilbragt dagen i Stavanger så var ikke bare døren ulåst. Den var åpen! Samboeren var sjokkert, jeg som til og med låser døra når jeg er hjemme! Skjønner ikke hvor jeg kan ha hatt tankene mine hen, men det var uansett første og siste gangen jeg overser den følelsen. Heldigvis hadde vi ikke hatt ubudne gjester. Og enda til; i postkassen lå det en herlig overraskelse fra Elisabeth Augusta!

Bare fordi jeg for en gangs skyld hadde skrevet litt i kommentarfeltet hennes da jeg var på en av mine stadige visitter der inne var visst lilleCruz og jeg med i en trekning, og vant! Elisabeth Augusta ønskte oss hell og lykke. LilleCruz syntes loddet var veldig spennende og mente nok det burde være egnet til å lindre såre gommer. Jeg rakk bare såvidt knipse et bilde med mobilen før jeg måtte redde loddet fra å ende som en våt masse i ganen til veslefrøkna.
Jeg som trodde lykken var brukt opp da LilleCruz vant en duk i høst eller da vi for noen dager siden fikk brev om at vi hadde vunnet i det O´store barnehagelotteriet eller i alle fall i dag da møblementet (herunder mine dyrebare knit picks-pinner) fortsatt var i hus da jeg kom hjem! Men nei, lykken vil visst ingen ende ta i den cruzidullske husholdning, tror du ikke vi vant!

I morgen skal vi gå og prøve lykken på nytt, og med all denne medgangen bør vi kanskje legge inn en kupong til lørdagen og? Planen var jo opprinnelig å strikke alle julegavene i år, men siden jeg ikke har begynt og det bare er en snau uke til julaften begynner jeg å innse at det blir kjøpegaver i år. Da ville jo en ekstra million på konto kommet godt med. Dårlig med strikkegaver altså, bortsett fra den som skimtes bak nissen i bildet over og som snart er ferdig. Jeg har visst prioritert å strikke det jeg vil strikke der og da i år og mest til LilleCruz, og har dessverre ikke noe lager å ta av slik som f.eks denne skattskisten jeg fikk et lite innblikk i på fredag:

Siden det er så kort tid igjen til jul like vel så fortsetter jeg med å strikke det jeg har lyst til og ny genser til lilleCruz er på pinnene. Fredagen hadde jeg i godt selskap tilsynelatende store problemer med å telle til ti, men motgangen har gitt seg og jeg er i gang igjen. Garnet er selvfølgelig fra 123knit. Så får vi se om det blir genseren, lillesøsterkjolen eller det nye prosjektet jeg har funnet frem garn til som vinner oppmerksomheten...

Ikke mange dagene igjen til jul nå. Jeg vet HVA du får og jeg vet HVOR det er kjøpt. Klarer du å vente til den store dagen eller vil du kikke innom her for en aldri så liten avsløring på forhånd?

To be continued...

I ventetiden kan du nyte snøen som daler ned i bloggen i motsetning til her i Sandnes.

Gull i Ull

2008-12-11T12:24:00.008+01:00

Så har jeg blitt ferdig med enda en ting fra listen min. Nøstebarngenser ble felt av pinnene, trådfestet og presset her for noen dager siden. Og den er i bruk. Det er kalt nå må vite, og i alle fall på gulvet når man heller vil krype rundt og utforske verden enn å ligge på den fine varmeisolerte og giftfrie matten... Bannet litt underveis over "enkelheten" i nøstebarnoppskriften, men med litt hjelp fra Dyveke da jeg heller ville ha høy hals enn den som er skissert, så ble jeg mektig fornøyd med resultatet. Det er vanskelig å se, men genseren har tre knapper i halsen slik at den kan få helt høy hals og den sitter godt. Garnet er fra 123knit.
Det er rart hvor tilfredstillende det er å se strikkeriene mine i aktivitet på gulvet. Plaggene er lette, varme og komfertable for LilleCruz, og jeg skal helt klart forsøke å lage mer. Det beste er at selv samboeren innser genialiteten av ulltøyet, og jeg tror faktisk ikke han ville ha blunket om jeg (røpet at jeg har) handlet mer i favorittnettbutikken. Buksen hun har på strikket jeg forresten da vi levde i eksil på Klepp, og i dag er første gang i bruk. Når jeg tenker etter er det til og med samboeren som har kjøpt det grønne garnet på nøstebarnbutikken den gang vi fortsatt levde i det forgjettede land også kjent som Bergen.

Uansett er det ingen tvil, gull har det best i ull. Så straks julegavestrikken er over skal det strikkes barnehageklær til den store gullmedalje. Apropos julegavestrikk, inspirert av den fantastiske medgangen jeg hadde med egen modifikasjon av nøstebarns finnlandshette har jeg tatt den et skritt videre! Først strikket jeg jo nakkestykket sammen med sidestykkene underveis, men så tenkte jeg hvorfor man i grunnen skulle strikke i tre deler når man kan få samme resultat med å øke og felle på de rette stedene? Som tenkt så gjort, og jeg må si at både baby born-gutten og jeg er fornøyd med resultatet. Nå har jeg vært litt "våvet" med to farger, men hadde denne vært ensfarget hadde det kun vært to tråder å feste og ingen søm! Slå den! De er deilige disse luene, holder både hals og ører varme og er myke mot huden når de er lett håndtovet i vasken. Denne skal pakkes inn og gis til en liten gutt som har latt LilleCruz arve en del ullklær.

Men NÅ er jeg lei disse luene som i grunnen er ganske kjedelige og tidkrevende å strikke, og vil heller strikke noe annet. I prinsippet bør jeg vel felle av den superkjedelige little sister´s dress før jeg legger opp til en ny genser til LilleCruz? Vi får se. Uansett må vi nå komme oss ut, og det farlig fort for jeg kjenner den boblende følelsen jeg gjerne får når linken til 123knit ligger litt for lett tilgjengelig... Svake menneske.

LilleCruz´ sang til Julestjernen

2008-12-07T12:00:00.000+01:00

- Julestjerne, får jeg deg?

sa en gang en liten pike.

Ville gi et kongerike

for å kjenne deg.

Fritt etter Sonjas sang i "Reisen til Julestjernen".

Ha en riktig god 2. søndag i advent!

Hands up, I´ve been tagged!

2008-12-05T08:47:00.006+01:00

Den godeste Lilja aka Fru Dings har tagget meg. Utfordringen er å lage en liste med seks (u)interessante ting om seg selv og tagge fem andre bloggere. De skal få vite det gjennom en kommentar på bloggen sin. Jeg føler meg litt tatt på fersken, akkurat som jeg alltid føler det når jeg uventet støter på noen i butikken, men siden jeg ikke kan la være å adlyde min fadder så får jeg gi det et forsøk:

1. Kaffe. Jeg må ha kaffe, men i følge samboeren må jeg være den eneste i verden som faktisk foretrekker pulverkaffe fremfor både filter og god espresso. Slå den.

2. Jeg vil bedras. Tilbake til kaffe er Löfberg Lila Colombia favoritten. Problemet er at den ikke er i handel lenger. Hva gjør jeg da? Vel... Jeg kjøper det jeg får tak i og HELLER pulveret over i et Löfbergglass. Slik får jeg favorittkaffen før frokost hver eneste dag. Jeg sa FØR frokost. Hvem er vel egentlig helt våken da?

3. Jeg har et friminutt. Det er den dagen i uken hvor samboeren tar mating og kveldsstell av LilleCruz mens jeg strekker ut i myke bølger over hvite og blå fliser akkopagngert av mild musikk (som oftest radio 1). Når jeg er til min ukentlige klormarinering tenker jeg. Mye. Blandt annet at jeg svømmer fortere enn hun med den rosa blondebadehetten. Heldigvis.

4. Jeg kan finne på å si ting som, "når marsvinoppdrettere advarer mot å gi dyrene citrusskall fordi det er giftig tror jeg ikke jeg ville latt ungen min gnage på en hel klementin." Jeg kan jo forstå at folk ser på meg som en smule rar. Sannheten er at jeg skulle vært biolog, ikke jurist.

5. Jeg var 22 da det hardt og brutalt gikk opp for meg at Labbetuss ikke var en ekte hund! Det svir fortsatt.

6. Jeg skal gifte meg! Samboer har fridd og jeg har sagt ja. Til tross for en viss familiær uenighet rundt menyen og at svigermor opptil flere ganger har "nevnt" at jeg ikke kler hvitt... Så skal vi gite oss.

Se der Lilja. Nå har jeg svart. Ble du klokere på meg nå, eller var det ikke mer enn du visste fra før? Når jeg nå selv skal tagge fem andre så er det mange jeg gjerne skulle visst litt mer om, men siden jeg først må begrense meg så vil jeg utfordre:

Dyveke som er damen bak de mest fascinerende gardiner jeg har sett,

Kiwa som strikker luer til en hel armé og de nydeligste små kjoler til tross for at hun, med unntak av ene katten er den eneste av hunnkjønn i husstanden,

Frk. Snupp med turbopinnene (helt sant, bare sjekk bloggen hennes!!!) som faktisk også fikk oppleve mitt sjokkerte jeg "tatt på fersken" på H&M,

Vibbedille som jeg tror kan trenge litt annet å tenke på om dagen enn "hode, skulder, kne og tå" og

Fru Fryd fordi jeg syns det var så gøy å høre om at mannen hennes måtte finne seg i å ha en hel teddykoloni på soverommet og fordi jeg da lurer på hvilke andre spøkelser hun har i skapet.

Mens jeg venter på tilbekemelding om at utfordringen er tatt slenger jeg beina på bordet og strikker videre. I neste innlegg viser jeg kanskje frem enda et avsluttet prosjekt fra bunken jeg må bli ferdig med innen 01.01.09!

Om gutt vs jente, pc vs mac og jul med din glede!

2008-12-02T11:58:00.005+01:00

LilleCruz har en lue som får ungene i gata til å hyle av fryd og som gjorde at de tok det for gitt at hun skulle gå "knask eller knep" i slutten av oktober. Hun var nok litt for liten for det, men luen er kanonkul og blir regelmessig brukt. Det mest fantastiske med hele luen er at den kom i posten, fordi Kiwa visste at jeg digget den, og at jeg aldri hadde fått somlet meg til å legge opp til den selv. Jeg skulle ha blogget den for lenge siden, men jeg tror likevel avsender har forstått at luen er verdsatt.
Jeg vet ikke om det skyldes moren eller kanskje heller mormoren som vel egentlig har stått for mesteparten av garderoben til Gullungen, men LilleCruz har altså ikke så veldig mye rosa. At hun atpå til har vært så heldig å arve en del tøy, alt sammen fra eldre gutter, nei det gjør at særlig eldre tanter har problemer med å "se" at det faktisk er en liten jente de har foran seg. Da hjelper det ikke med turkis eller grønn strikkekjole, selv ikke en sporadisk rosa body hjelper når hun har på seg f.eks en blå ullbukse eller enda værre, en blå lue! Da er kjønnsidentitetskrisen total. Selv med gullhjerte i halsen. Og det var vel nettopp halsen, den fantastiske fargen og min positive oppdagelse av sammenstikking underveis som fikk meg til å strikke en ny finnlandshette, litt større denne gangen, til LilleCruz, ikke tanken på at gamle tanter skal si. "Åh ja. Nå seeer jeg jo at det er en jente. Ser jo det på det feminine fjeset..." Eh vel. Hva er egentlig forskjellen på gutt og jente i den alderen? Rent bortsett fra det helt åpenbare...
I går sendte jeg en tanke til LilleCruz`s oldemor som i sin ungdom noen ganger i året erklærte at på Jæren fantes bare "unger og lort", og tok bussen til sine hjemtrakter Stavanger for en dagstur i sitt eget selskap. Jeg tok imidlertid med meg ungen, men hadde en fantastisk bytur for det. Sånn rent bortsett fra at jeg fikk så dårlig behandling i eplehuset at jeg der og da erklærte at jeg ALDRI igjen skal vurdere å kjøpe en mac noen sinne!!! For jeg er ikke laget av glass. Når jeg tilbringer en halvtime i den praktisk talt tomme butikken og ber om hjelp av de to ekspeditørene som er og de heller vil slikke én annen mann oppetter ryggen (ja faktisk!) og heller vise vei til én som kommer inn med en kartutskrift fra gule sider enn å i det hele tatt vurdere meg som potensiell kunde, nei da rakner det for meg. Heldigvis sov LilleCruz de uskyldiges søvn under hele eplehustragedien, men det kokte i hodet mitt da jeg i det jeg gikk ut av butikken freste til de to ekspeditørene: "Om det var barnevognen som gjorde at de totalt ignorerte meg?" Da han ene litt spakt forsøkte å si at han var opptatt (med å intenst slikke) en kunde (i baken) lirte jeg av meg at: "Jeg hadde tenkt å være kunde der jeg og, men det kunne de nå bare glemme!" Så ja, er du mann og har behov for en svært grundig ryggvask kan du ta turen innom eplehuset i Stavanger. Selv er jeg tilfreds med badeskrubben min og har faktisk funnet en ny kjærlighet. En Dell. I blått.
Uansett steg humøret straks til topps da LilleCruz og jeg hjulet rundt i juletravle Stavangergater, og innimellom kunne se på slike perler som nedenunder. Bildet er fra mobilen, jeg tok det for å sende far en melding; "men dette gullet sender bare mms..." til min far.
Var litt småfysen da jeg var innom og handlet til middag, men ville verken risikere fingre eller tungespiss så lot bollene være.

Vel hjemme fikk jeg gleden av å overvære seansen da samboeren åpnet første pakken i adventskalenderen jeg spontanlagde på fredag da juleiveren plutselig slo inn for fullt! Jeg moret meg veldig da jeg lagde den, og gleder meg over tanken på hvordan han vil reagere når han finner ut hva den inneholder. Fordi det i dag er 2. desember kan jeg røpe at gårsdagens pakke inneholdet tre flaksjulekalendere, én til hver i familien (så fikk samboeren litt glede av å gi vekk kalender han og). Fordi kalenderen henger i vinduet i tvstuen er den umulig å forevige på bilde, enten i mørket hvor den ser dertil dyster ut, eller i dagslys hvor du får mer av utsikten enn kalenderen. Vel, det er uansett tanken som teller, er det ikke?
Her er både juleduk, stjerner og annen dekor på plass og førjulsfreden har (nesten) senket seg. Ønsker alle som er innom en riktig god adventstid, men se altså opp for farlige boller og telefoner fra useriøse gull, om de nå enn er aldri så billige.

Rosa er for jenter!

2008-11-25T14:50:00.003+01:00

Vi har fått en ny nabo! Det ble en jente, fikk jeg høre fra den stolte faren for noen dager siden. Tenker at den lille med tid og stunder vil bli en venninde av LilleCruz, og små venninder må jo ikke fryse! Jeg har strikket et par knøttismå vaffelsokker til den lille, for med pinne nr. 2 blir det virkelig smått. Dessuten er det viktig å beskytte både små ører og en liten hals mot vinterkulden, så jeg håper nøstebarns finnlandshette vil gjøre jobben. Begge deler er strikket i knæsj rora nz lammeull, og lett håndtovet slik at det skal bli mykt og godt for den lille babyen.
Jeg likte å strikke finnlandshetten, og det blir nok flere med tid og stunder. Det så mørkt ut en stund, for etter oppskriften er det en del montering, men jeg er ikke så rent lite stolt av ideen om å strikke bakstykket sammen med de ferdige sidestykkene underveis og da gikk jo hele luen som en lek! Fargen er virkelig knæsj! Den lille guttedukken til LilleCruz håper ingen vil kjenne ham igjen bak hetten, men å ta på seg rosa sokker, nei der går visst grensen for en liten gutt, selv om han står barbeint i snøen.

Det er forresten ikke bare i hagen vår det ligger et hvitt dekke. Vinteren har kommet til Sandnes og det er deilig å høre det knase i tørr snø når du går. Jeg hadde ikke sett for meg at ungene i vest skulle ha så mye akebrett, men nå har de visst kommet ut av boder og garasjer over alt og i dag morges ble jeg glad for å se at også bilistene blir minnet om å ta hensyn til barnas lek. For en fordomsfull, emigrert østlending er det tross alt godt å vite at vintermånedene her i vest ikke bare har regn å by på.

Jeg lever lykkelig uvitende om morgendagens vær, men torsdag vet jeg det er spådd plussgrader og pissregn. Jeg får nyte de soldagene som er, men oi, jeg har visst invitert på middag i dag, så hva gjør jeg vel her foran dataen?

Smått er hot!

2008-11-24T21:11:00.002+01:00

Jeg har ikke bare vasket klær siden siste innlegg. Jag har faktisk vært en tur i Tigerstaden for å feire mormors dag. Dessuten har jeg funnet ut at små sokker er fin innimellomstrikk:
Sokker er min greie. Jeg liker sokker. Uansett om det er gøy å strikke andre ting er det sokker, og da helst ragger, jeg stadig kommer tilbake til. LilleCruz går ikke enda, men en optimistisk mor ser at det er like før, gullungen må bare lære seg å krabbe først... Uansett alternativ for fremdrift må ikke små gull fryse på føttene, og da er hjemmestrikkede sokker godt å ha. Her med antiskli, bare sånn i tilfelle...

Mitt garnlager består i stor grad av rester, og i min vishet så jeg for meg at småsokker var en fin måte å få brukt opp dette. Sikkert en god plan, men hva gjør du når du går tom sånn litt ut i sokk nr. to og ingen av de mange hundre smånøstene overhodet kan matche verken i farge eller tykkelse? Vurderte å gi disse sokkene et eget blogginnlegg med tittelen "Candy gone bad", istedet gav jeg dem til min søster...
Mønsteret er en litt forminsket utgave av dette. Ypperlig behøverikkeåtenke-mønster som også sitter godt på foten og gir et pent resultat... om man da har nok garn og ikke blir for ivrig i en av rettstrikkomgangene... jeg sier ikke mer om det.

Min mor har sagt at LilleCruz kommer til å komme til henne for å få kjøpesokker. Kanskje har hun rett, jeg har uansett gjort ferdig halvannet par til som ikke vises her...

Kaoskontroll, og litt for husfreden

2008-11-15T21:30:00.010+01:00

Nesten 6 måneder er gått siden vi flyttet inn i huset og enda står det kasser stablet oppetter veggene i enkelte rom og boden er fortsatt smekk full. Dessverre må jeg innrømme at mesteparten av innholdet i disse boksene er mitt... Samboeren klager over at jeg ikke rydder og jeg klager over at jeg ikke har noe å rydde ting i, men helt ærlig, hvor spennende er det å rydde i kasser som ikke har vært åpnet siden to flyttelass? I mellomtiden lever jeg hverdagsliv med husmorsysler og LilleCruz, og i så måte var det jo en del å ta fatt i etter dåpen. Mor har visst vært ute en vinternatt før, og jeg tror det var tanken på hvordan klesstativet vårt ville knele under vekten av sengetøy og håndklær til 10 voksne og et lite gull som fikk henne til å ville spandere en tørketrommel! Samboeren og jeg hentet vidunderet fredags ettermiddag og jeg er kjempeglad for mitt nye vasketårn!

Mens hvitevarene gjør skittjobben kan jeg kose meg med annet. Strikking f.eks. For jeg har strikket litt i mitt lange bloggfravær. Jeg har kommet et godt stykke på vei med little sister dress, men for å være helt ærlig syns jeg den er gørr kjedelig å strikke. Jeg bruker opal, så fordelen er at den kan vaskes og at evt. flekker ikke vil synes så godt. Bonusen er jo at jeg faktisk også syns den blir ganske fin. Ellers har det blitt en aldri så liten julegave (som av den grunn åpenbart ikke egner seg på bilde) og snart to par små sokker. Jeg tok bildet i går kveld og trenger kanskje ikke nevne at fargegjengivelsen er pyton...

Aller best er likevel mitt eget skatteskap! Jeg har nemlig lenge tenkt at slik alle mine garnskatter nå oppbevares (mest mulig i skjul for samboeren) er de til tider vanskelig tilgjengelig og umulig å finne når inspirasjonen først setter inn. Da jeg så Dyvekes vitrineskap i Bergen var jeg solgt! Tenk et eget skap til skatter og hvor nøster kan ligge støvfritt på display og friste med sine ullne muligheter! Jeg nevnte dette såvidt for min mor da foreldrene mine var her, så etter å ha handlet trommel stoppet vi på IKEA for å kikke. Jeg tror vi kikket på det som var av skap, men først da jeg hadde slått fra meg å finne noe ble vi oppmerksome på et tilbudsskilt som pekte på et lite skap på veggen. Det vil si, det så lite ut, der det hang på veggen på kjempestore IKEA. Da jeg kom hjem med tre (!) ble ikke bare samboeren kjempesint, men det var overhodet ikke plass til dem der jeg hadde tenkt. For det er vel en fordel å kunne åpne døren inn til soverommet selv om man vil ha et skap bak den? Samboeren mente i alle fall det. Uansett har jeg nå to slike skap på soverommet. Det tredje byttet vi på IKEA, men siden vi da også kjøpte et nytt og større skap til stuen er i alle fall jeg fornøyd med byttet. Så lørdagen stod i monteringens tegn. For samboeren vel og merke. (Jeg så en rull gaffa ligge på stuegulvet, men jeg spurte ikke, og vil ikke vite...).

Det heter at den dumme rydder og rydder, geniet hersker over kaos. Det er greit å å være geni, men det er også greit å ha kaoset tilgjengelig og her i huset passet det nok best med frostet glass. La meg presentere foreløpig innhold i skap ett: (fra venstre) herlige nøster og ting som bare må festes tråder på, kaos, pinner og oppskrifter under, pågående prosjekter til høyre og nederst til høyre noen fine nøster og langpinner som jeg sjelden eller aldri bruker. Skap to er tomt, men neppe lenge til!

Jeg er fornøyd med at jeg nå kan ligge i sengen og bli inspirert, og jeg gleder meg til å fylle mer at plassen. De som kjenner meg vet imidlertid at jeg også har hauger av raggegarn, fordi reggsokker er det jeg liker best av alt! Dette oppbevares trygt i sine IKEAstrømper, lett tilgjengelig i boden, for raggegarnet trenger jeg ikke å se for å inspireres av!

Dette innlegget ble jo rene IKEAreklamen, så det var jammen godt at vi har IKEA her på Sandnes.

Nei. Nå har mor Cruzidull en liten fristund. Både LilleCruz og samboeren sover de uskyldiges søvn. Jeg har varm kaffe i koppen og får se å gjøre ferdig de små vaflene som jeg skulle ha klart i går da jeg verken fikk strikket eller blogget ferdig. Og det var helt sikkert Kiwa sin skyld! (Hahaha)

Ha en fin søndag!

2008-11-12T09:09:00.000+01:00

Nei, jeg har egentlig ikke strikket meg vekk i forsøk på å takle finanskrisen, men jeg skylder på den for at ny pc/mac ikke finner frem til min nye adresse. Eller kanskje den ville ha funnet frem om jeg hadde lagt inn bestilling? Uansett er det av og til demotiverende å blogge på en treg maskin med minimale billedredigeringsmuligheter, enda mine krav i så måte sjelden er større enn å kunne croppe og forminske et bilde. Likevel skriver jeg daglig mine mentale blogginnlegg, og fordelen er at de kan jeg forfatte både mens jeg strikker, når jeg ligger i sengen om natten, mens jeg lager i stand til middag og til og med mens jeg er ute og går tur. For turer har det blitt noen av. LilleCruz er hyggelig selskap, og selv om hun sover mesteparten av tiden i vognen er det mye annet fint å se på, som f.eks hegrene i Sandvedparken.
En annen grunn til at det har gått litt tregt med bloggingen er at store LilleCruz jammen måtte døpes før hun vokste ut av dåpskjolen. Som seg hør og bør skal det visst en del til å finne en dato som passer både for den kirken vi har valgt og for våre reiseglade familier, og da datoen etter mye frem og tilbake var satt ja da viste det seg at det visst ikke passet så godt like vel. Både sambos og mine foreldre hadde blingsa på respektive billetter. Sånn sett lærte jeg litt nytt om geografi; det er kortere vei til Sandnes fra Brasil enn fra Sør Afrika, men dåp ble det åkke som.

LilleCruz syns nok det var stor stas med selskap og det hele. I kirken gjorde hun god figur, sang med på salmene, svarte presten på tiltale og smattet høylydt på medbrakt pære i de lengste sekvensene. Ingen tårer. Selv om hun ikke hadde så mye glede av maten så kunne jeg konstatere at jeg enten er supergod til å beregne festmat, eller så var maten rett og slett bare god, for det var nok til selskapet, til at de som skulle reise sent kunne få litt ekstra på ettermiddagen og enda til at vi kunne spise litt på mandagen, men så var det slutt. Og godt er det.

Jeg må forresten få anbefale marie friis sin oppskrift på pølsehorn, som jeg prøvde for første gang til dåpen. Sammen med kyllingsalat, vinegrette, mini quiche, bestilte smørbrød og fire kaker samt sjokolade tror jeg de fleste ganer fant noe som falt i smak. Dåpsbarnet selv flørtet med gjestene. I den grad det er pent å kikke under skjørtene på en (liten) dame kan jeg røpe at hovedpersonen var standsmessig antrukket, ikke bare i lang hvit kjole, slik tradisjonen tilsier, men også i deilige labber strikket etter mål av Dyveke i Bergen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kiwa for en lue LilleCruz fikk i posten tidligere i høst, og som får ungene i gata til å hyle i fryd og konstatere at LilleCruz ikke bare var standsmessig kledd til dåp, men også kunne gått knask eller knep på Halloween, hadde bare ikke foreldrene hennes vært så strenge. Dessverre hadde jeg ikke noe bilde å blogge akkurat nå, men flott det er den og bilde kommer.

Jeg vil også takke alle de som har bekymret seg for meg, som har kommet med råd og vink og som til og med har stått på for å hjelpe både med det ene og med det andre i forbindelse med dåpen. Sånn omtanke varmer. Tusen takk!

Forresten så har jeg faktisk strikket litt innimellom, men det får vi ta i et senere innlegg.

Det beste rådet i krisetider:

2008-10-15T09:48:00.001+02:00

Det beste rådet for å takle finanskrisen!

Når nettene blir lange...

2008-10-14T15:28:00.008+02:00

...kan kulda bare sette inn for jeg er ferdig med mine langragger! Med pinne 3 og utelukkende glattstrikk med unntak av 10 runder vrangbord i starten, gikk det fort. Jeg er fornøyd med resultatet, men tror ikke skulderen min er enig, for for første gang kjenner jeg det "der" når jeg løfter på pinnene... Uansett skal jeg verken fryse på hender eller føtter når kulda kommer, for også det blå votteparet kom ut av vaskemaskinen akkurat så perfekt som det bare kunne blitt.

En annen som ikke fryser er LilleCruz. Heldige gullet fikk nemlig stooor pakke fra Kiwa for en stund siden. Jeg har tidligere "såvidt nevnt" knitpicksene som var med, men faktum er at pakken også inneholdt masse deilig ulltøy til LilleCruz, samt en rålekker strikkegenser fra Daleutsalget og en deilig lue Kiwa hadde strikket selv. Jeg lurer i grunnen på hvilket inntrykk bryggedamene har av gullungen (eller meg?), for nå har hun både piratlue fra Dyveke og djevellue fra Kiwa. Sistnevnte riktignok uten horn, men varm det er den og god passform sørger både øreklaffer og knytesnor for. Her på trilletur i sportsdelen til vongen for aller første gang. Store jentungen min gjorde nemlig utbryterforsøk av bagen, og jeg kunne ikke tenke meg å finne henne på bakken om hun våknet litt for tidlig fra den daglige luren i vognen. Byttet var vellykket i alle fall, LilleCruz var storfornøyd med alt det spennende som var å se og det var slettes ikke uten kamp øynene til slutt gled igjen i dag. Se så stor pike og så nydelig felling på luen!
En annen ting som er hyggelig når vinteren kommer er bøker. Nå er jeg så heldig at min svigermor er bokhandler, så lesestoff mangler aldri her i huset, men av og til dukker også andre godbiter opp. "Alle" kjenner Kathrine Gregersens flotte bok "Strikk til nøstebarn". Nå har brukskunstneren kommet med en ny: "Brukt på nytt".
Det var ikke med rent små forventninger jeg satte meg ned med nyutgivelsen. Jeg er ikke overbevist om at boken levde opp til dem da jeg var ferdig med å bla. Boken er ikke en ren strikkebok slik som nøstebarnboken, men tar for seg gjenbruk av en mengde ulike materialer, deriblandt garn, papir plast og metall. Den har en del fine oppskrifter, feks dukketøy som kan passe bla. en Babyborndukke eller en av dukkene/bamsene som det også er oppskrift til:
Ellers får man fort følelsen av at dette er ting man har sett før. Joda, både restegarnslongisene og stripegenserene er fine, men rent bortsett fra en tykkere tråd og større pinne minner det mistenkelig om oppskriftene fra første boken. Og hvem har ikke sett oppvaskkluter eller grytelapper før? Jeg har sett dem på nett, og om jeg leter litt er jeg sikker på at jeg til og med kan finne oppskriften i samlingen min fra før.

Ikke misforstå, for det er mye fint i boken og det som er er pent presentert. Det er en del idéer der jeg kan tenke meg å gjøre med LilleCruz når hun blir litt (noen år) større og det er noen gode basisforklaringer, men til tross for det kan jeg ikke se for meg at jeg kommer til å hekle kurver av plastposer eller lage borddekor av gamle telysholdere med det første.

Min helt subjektive vurdering er at jeg selvfølgelig er glad for å ha boken i samlingen, men hadde jeg selv vært ute på handletur ville jeg nok brukt pengene på noe annet. Flere Knit Picks for eksempel.

Ha en fin dag!

Back in sock

2008-10-12T10:04:00.002+02:00

Endelig er også jeg med på trenden med Knit Picks. Takket være Kiwa har to sett funnet veien over fra Bergen, og nå kan selv jeg konstatere at nytt forbedret utstyr virkelig setter fart på strikkeiveren. Så stor fart at man kan strikke ganske lenge før man oppdager at man har hoppet over en hel rad i mønsteret.
Da er det bare å rive ut alle pinnene og dra... En ting er å frogge ensfarget glattstrikk, en annen ting er når det er flere tråder og du skal plukke opp i mønsteret...
Men se, også dette går som en lek med flunkende nye knit picks. (Ja, jeg innser at jeg nå driver massiv reklamering, men til tross for at det kanskje virker slik får jeg ikke noe provisjon av mersalg som følge av dette. Heller tvert i mot, for jeg innser jeg har blitt bitt av basillen. MÅ... HA... 3 mm....)
Til tross for litt motgang "in the making" kan jeg her presentere et ferdig par med sokker til LilleCruz´ oldemor. Dette er fjerde paret jeg har laget i dette mønsteret som er designet av kreative Elisabeth Augusta. Mine er strikket på pinne 2,5. Grønn fabel fra Garnstudio og hvitt sokkegarn fra Istanbul. Selv ble jeg veldig godt fornøyd med resultatet.
...og plutselig har jeg kommet på hvor gøy det er å strikke sokker, og hvor godt det er med varme ragger om vinteren. Her forsøker jeg å få redusert lageret av raggegarn med et par skikkelge kneragger. Helt enkelt med 10 omganger vrangbord og om lag 100 omganger glattstrikk, og jeg tror dette blir en klar hjemmefavoritt når/om jeg bare kan finne noen ledige timer til å strikke. Her er det bare gamle, umoderne pinner som er i bruk, så klart det går litt treigere da...
At ikke ragger står nevnt noen plass på listen må jo være en glipp...

Stille

2008-10-09T12:47:00.006+02:00

Det ble brått stille i bloggen. Plutselig ble hverdagen travel igjen. Vi har hatt en del besøk samtidig som at LilleCruz er litt tufs når både tenner og forkjølelse melder sin ankomst på en gang. Dessuten setter sorgen over tapet av en trofast venn en demper på skrivekløen. Sist uke ble det nemlig avgjort at alt håp var ute og pluggen ble dratt ut for godt.

Jeg har fått ferdig en del småting. Videre har jeg i ren frustrasjon meldt meg på en along som går ut på å melde inn en del prosjekter som skal gjøres ferdig innen 010109. Min liste ser slik ut:
1. Alpakkagenseren påbegynt i august 2006 (så dere skjønner jeg trenger et spark på denne) mangler to ermer og alt etter raglan...
2. sokker til LilleCruz´s oldemor. Har strikket 2 cm på én sokk...
3. Shalom 5 omganger in the making...
4. babysokker nesten ferdig med én, må ha en makker + et par til i en annen farge.
5. nøstebarn bestefartrøye str. 1 år. har 15 cm bol...
6. little sister dress. Har ikke lagt opp enda, men har båret garn, mønster og pinner med meg i tre uker...

Denne påmeldingen medførte en vill strikkefrenesi hos undertegnede, men selvfølgelig bare av ting som ikke står på listen... F.eks en lue av et nøste Noro som tilfeldigvis kom trillende min vei. (supernøtts oppskrift)Påmeldingen medførte et ytterligere besøk hos 123knit, så pakke er ventet i posten hvert øyeblikk nå. Rettelse: Garnet lå i postkassen da jeg skulle på tur i dag! Bestilt fra Danmark søndag. Kjapt levert. Ja, jeg har skrevet at jeg har garninnkjøpsstopp, men garn jeg ikke betaler selv kan da umulig sies å være brudd på dette? Fikk nemlig velge meg et hespe da jeg hjalp mor å bestille garn som jeg også har lovet å nøste opp for henne. At mor i tillegg hadde med 20 nøster raggegarn da hun kom har jeg heller ikke fortalt samboeren. (Nå satser jeg alt på at han bare ser på bilder i bloggen og ikke leser teksten.) Holder på å strikke skikkelig kneragger!
Det er i også fremskritt på gjørelisten ovenfor. Med nye Knit Picks-pinner tilsendt fra Kiwa har jeg fått fart på oldemorsokkene. Koser meg med å strikke med nye pinner. Lykkelig uvitende om at behovet snart melder seg for strømpepinner str. 3 mm. Godt utstyr er viktig. Dessverre må jeg si at disse pinnene kan vise seg å være avhengighetsskapende. Mens jeg sørger over min gamle fujitsu siemens drømmer jeg om økonomisk overskudd til å skaffe meg en ny venn, for ja noen venner kan faktisk kjøpes for penger. Om man har. Har funnet ut at det beste sparetiltaket jeg kan sette i verk er å holde meg hjemme (og ikke tenke på knit picks str. 3 mm). I går f.eks var familien en liten tur på Kvadrat, og da skal jeg si at VISAen fikk kjørt seg. Kjøpte tidenes dyreste støvletter, men i posen jeg fikk lå det jammen et par sko i størrelse samboer og, så da var han fornøyd. (kan jeg ha blitt lurt?) *sukk*. Ja, jeg burde holde meg inne, men samtidig må jeg ut og lufte mine nye støvletter! Skal holde hardt på bankkortet mens jeg går. En krone her, en krone der. Ønsk meg lykke til på veien mot macen!

Har du sparetips? Del dem gjerne!

Thumbs up!

2008-10-01T12:49:00.008+02:00

Mine toveambisjoner har hatt mye motgang. Nå heter det seg jo at alle gode ting er tre, så jeg kunne ikke gi opp uten et tredje, og i såfall siste forsøk. Denne gang har jeg prøvd fritidsgarn på deilige (eh vel) plastpinner str. 7, og det så i alle fall ut til å ligne votter før de gikk i maskinen.

Forsøkte veeeeldig forsiktig i første runde, men da jeg godt syns de kunne bli enda litt tettere lot jeg det stå til og benyttet anledningen til å få unna annen rød vask som lå i kurven med det samme. 40 grader og resultatet ble herlige, tette, varme og fulkomne tovede votter, perfekte i størrelsen til meg og akkurat så lange over håndleddet som jeg liker dem!

Med et så utrolig vellykket resultat er det bare en ting å gjøre, å starte maskinen på nytt!

Med en liten tulle i hus er det ikke akkurat som om jeg trenger en unnskylding for å vaske klær... Uansett, nå ser jeg frem til de lange trilleturene i høstkulden med glede. Fryse på fingrene skal jeg i alle fall ikke!

En duk ingen dukke gjør...

2008-09-30T10:49:00.005+02:00

Her for en tid tilbake var hele familien på tre ute og spaserte en nydelig søndag formiddag. Ja, for her spaserer vi nemlig. Uansett gikk vi innom en butikk på veien. I inngangspartiet stod det en eldre dame og solgte lodd til en kirkebazar. En av gevinstene var en flott babyborndukke, og selvfølgelig (mente jeg) måtte LilleCruz få anledning til å vinne en slik. Ettersom samboeren akkurat da fikk en uhyrlig viktig telefon i forbindelse med jobben benyttet jeg anledningen til å grave dypt i hans lommebok (he he) og kjøpte lodd til den lille.

Vi ikke hørte noe fra dem påfølgende uke og jeg glemte til sist hele greia, men så ringte de plutselig en dag etter at jeg var tilbake fra de store ekspedisjonene i Oslo og Bergen. Joda, LilleCruz hadde vunnet hun. Jeg kjente forventningene stige i det damen skulle fortelle hvilken gevinst gullet hadde fått. "Ja, hun har altså blitt den heldige vinner av en duk" sier den vennlige damen i telefonen. "En duk?" spør jeg, som kun har erindring av denne babybornen på gavebordet og bare venter at hun skal føye på de to manglende bokstavene. "Ja, en duk" sier damen igjen.

Jeg innrømmer gladelig at jeg kjente et aldri så lite snev av skuffelse, men da duken faktisk ble levert på døren kvelden etter var hele den bitre følelsen glemt. Gevinsten var faktisk en lekker, og svært forseggjort brodert juleduk. Den passer til og med vedlig godt inn i det nye huset ved den nye sofaen og kommer godt med når vi i år skal feire LilleCruz´første jul hjemme. Jo mer jeg ser på den jo mer innser jeg at dette faktisk var en skikkelig flott gevinst. En dukke får nok den bortskjemte veslejenta flere anledninger til å bli eier av, men gudene skal vite at broderi er ikke noe hennes mor kommer til å prøve seg på...

Når vi nå først er inne på gaver må jeg vise frem en vi ga vekk i helgen. LilleCruz var nemlig invitert i ettårsdagen til en god kamerat. Pakken fra LilleCruz er alt gjemt i papiret, men hun var enig med meg at en tøff liten gutt som er stor nok til å gå i barnehage selvfølgelig må få sitt første par med ekte ragger til ettårsdagen. Selv syns jeg også den lille lekeelefanten passet godt til gavepapiret, så da gjorde det ingen ting at jeg ikke rakk legge sokkene inni, men festet dem samen med pynten utenpå papiret.

Deilig å strikke litt ragg (kjære ragg) igjen. Pinne 3 i mor aasegarn fra eget lager. Nå har jeg et par votter i masinen, og gleder meg til å se resultatet! Ny oppdatering følger, i mellomtiden ønsker jeg deg en riktig flott høstdag!

It would be so easy

2008-09-26T14:56:00.008+02:00

Er det noen som husker vottene jeg jobbet med under Tanangertreffet? Jeg handlet 4,5 kg easy på garnutsalget den helgen og på kurven det lå i stod det tydelig merket "kan toves". Jeg er glad nysgjerrigheten tok overhånd før jeg strikket mer enn ett vottepar og én lue, for da jeg til slutt slang dette i maskinen for fjerde gang og da med annen vask på 60 grader, da måtte jeg bare innse at dette garnet tover ikke. Planen var opprinnelig å strikke et par kjappe julegaver, men nå har jeg altså nesten 4,5 kg tykt ullgarn som ikke tover. I likhet med fortapte kattunger får man et visst forhold til garn man tar i hus, så det forlater ikke heimen, men hva i alle dager skal jeg gjøre av det nå? Selvfølgelig var det bare en løsning på problemet, og det var å dra tilbake til Sandnes ullvare. Eh... Jeg hadde uansett med meg luen og vottene, og kunne konstatere at kurven garnet lå i nå var merket med "tover ikke". Jeg viste mine bortkastede timer til ekspeditrisen og sa at da jeg kjøpte garnet ble det solgt som tovegarn. Hun så uintressert forbi mine kjempevinterplagg og sa litt hånlig: "det er bare å beklage". Som kompensasjon fikk jeg lov til å kjøpe et oppskriftshefte uten å måtte kjøpe mere garn, men for all del, jeg måtte be om det selv... vet egentlig ikke helt hva jeg hadde ventet.

Blomsterpiken lurte på om et eller to hesper ville få plass i en smartposteske, så jeg lovet å vise hvilke kvamtum det er snakk om her.

To unøstede hesper, mitt nye hefte, vintersett for "tjukk i huet og store hender" samt nøstene etter et slakt. Den observante vil kanskje se at jeg har lagt opp til en shalom, og at hele herligheten omkranser en kopp jeg er glad i fordi den minner om en god venn og mange kopper te i godt selskap.

Forøvrig har jeg enda ikke gitt opp å få meg et par tovede votter. Har gjort to tidligere forsøk, første tovet for mye, andre ser du ovenfor. Dette er siste gangen. Går det ikke nå får jeg heller fryse på fingrene... Hvor garnet kommer fra? Mon det...

Det er rart det der at garn plutselig bare dukker opp i her i huset. Samboeren har nok til syvende og sist rett i at jeg har mer enn nok garn, men likevel dukker det stadig opp noen nye nøster her og der.

Jeg kan for mitt bare liv ikke forstå hvor disse kom fra. (evt. hvordan de bare ropte på meg i butikken, snek seg med i handlekurven, ble betalt og så smuglet seg inn i mellom det jeg har fra før). Lekkert er det uansett. Men nå er det nok. Nå innføres det innkjøpsstopp! Eneste unntak, for det er klart at det ikke er noen regel uten unntak, blir om jeg bestemmer meg for å strikke en kjøredress fra nøstebarnboken, og da gjelder unntaket kun for 123knit. I mellomtiden strikker jeg videre mens jeg synger duett med Ane Brun.

God helg til deg og dine!

En cruzifant kom marsjerende...

2008-09-26T13:39:00.008+02:00

Jeg er inne i en periode med små prosjekter. Det høres enkelt og greit ut, ikke sant? I utgangspunktet burde et slikt småprosjekt kunne startes og avsluttes innenfor det samme døgnet. For en rutinert strikker kan det nok det, men for en lettådistrahereCruzidull kan slikt ta noe lenger tid... Planen er i alle fall å strikke opp et utall varme sokker til LilleCruz. Hadde vært fint å ha et lager nå som sommeren er på hell, og selvfølgelig må de matche klær hun har fra før. De grå i garn fra 123knit er allerede godt brukt, mens de turkise i nøstebarngarn nettopp ble montert. Begge parene ble ferdige i forbindelse med Bergensoppholdet. Faktisk bærer den ene turkise sokken sitt tydelige preg av nettopp dette. Jeg er nemlig ikke kjent for å være den mest produktive under strikketreff, og som regel må jeg starte med å rekke opp når jeg skal fortsette prosjektet. Når jeg nå monterte sokken lurte jeg på hva i alle dager som hadde stukket meg da jeg plukket opp maskene på foten, men selvfølgelig... Jeg lot den være som den var og så kan jeg se det som et minne fra en hyggelig kveld...Jeg liker godt både nøstebarngarnet og nøstebarnboken, men har funnet ut at madam møllers babysokker ikke er noe særlig i bruk. Derimot har Malins sparkesikre sokker blitt en favoritt i heimen, og det er også de jeg nå forsøker å masseprodusere (i den grad to og et tredjedels par kan kalles masseproduksjon). I all rettferdighets navn kunne de grønne godt ha blitt ferdige for noen dager siden da jeg bare gikk og ventet på en telefon, men ettersom garnet omtrent tovet i det jeg strikket lot jeg det være.... Telefonen jeg ventet på?

JEG HAR FÅTT NY JOBB!

Nå er jeg strålende fornøyd, for etter at jeg reiste fra Bergen har det vært et usikkerhetsmoment, men nå begynner alle brikkene å falle på plass. Det er fortsatt en stund til jeg begynner, men innen den tid har jeg sagt ja til å være med på et seminar. Selvfølgelig blir det spennende å få hilse på alle mine nye kollegaer samt å få en faglig oppdatering, men akkurat nå greier jeg bare å fokusere på én ting. Sove. En heeeel natt. Uavbrutt. Alene.

Ah!

Nå skal jeg bare nyte resten av permisjonstiden med fantastiske LilleCruz og fortsatt leve i den illusjonen om at det er leeeeeenge til samboeren overtar.

Gamle tomter, nye ting

2008-09-24T14:51:00.014+02:00

For lenge siden, helt tilbake til juni en gang, hadde en tidligere kollega koblet sammen en høy frekvens avspilling av Les Miserables hos undertegnede, med at et tilbud om billetter til forestillingen som settes opp i disse dager på den Nationale Scene i Bergen måtte være en god idé. Den godeste fru Fryd skaffet billetter og fikset til og med barnevakt for kvelden! Snakk om tilrettelegging. Ikke bare var stykket så fantastisk at jeg fortsatt går og ljomer på en blanding av engelsk og norsk, men barnevakt Dyveke, som LilleCruz og jeg også bodde hos for anledningen, ønsket virkelig at jeg skulle trives, og inviterte like så godt hele gamle strikkegjengen den dagen jeg kom. Jeg kan ikke si annet enn at det var et fantastisk opphold i regnbyen Bergen (som virkelig levde opp til forventningene åpnet slusene hver gang jeg stakk nesen utenfor døren), men det aller beste var altså å se så mange gamle kjente igjen!

Nygifte Stillow hadde tenkt på meg da hun så denne boken

Jeg har kost meg med å lese den, og det blir nok en slager når LilleCruz blir litt større. Enn så lenge står den i hyllen i stuen, og jeg humrer litt når jeg ser den i det jeg går forbi. Det er ikke bare tittelen som passer meg. Her ser dere meg i høy luftfuktighet. Akkurat slik som Stillow nok ble kjent med meg i Bergen:
Hihi. jeg tror ikke vi har fått en pakke til meg siden før LilleCruz kom. Skikkelig artig.

Det er nesten litt flaut å fortelle at gavedrysset bare fortsatte. Vivi har sendt lekkert babytøy tidligere og fru Fryd hadde med stor pakke nå. Selvfølgelig burde jeg ha tatt bilder, men da jeg holdt fotosession i dag lå alt til vask. Jeg tror likevel ingen tviler når jeg sier at det er lekre saker som vil bli hyppig brukt. Lekker var også presangen fra Kicki til LilleCruz, bare se:

En aldeles nydelig setesdalskofte i str. 2 år! Det må være en helt vanvittig jobb å ferdigstille noe slikt. Jag har jo sett den under produksjon i bloggen, men først når du ser den "live" ser du virkelig for et nydelig arbeide dette er. Under genseren kan man så vidt skimte tilbehøret, eller det som skal bli tilbehøret. Koften kom nemlig sammen med garn og oppskrift til bukser, nikkers, lue og strømper. Jeg skal i alle fall strikke bukse og strømper til den nydelige genseren. Heldivis har jeg enda litt tid, halvannet år ca. Det burde gå, selv om jeg ikke helt klarer å forestille meg at LilleCruz da løper rundt! Ellers heter det jo at når det regner på presten så drypper det på klokkeren. Hele herligheten fra Kicki kom nemlig i denne vanvittig lekre strikketøysmappen! Åh, sånn har jeg ønsket meg lenge, og den ble sporenstraks tatt i bruk! Jeg mener å huske at stoffet hun brukte heter litle angels, og jeg tror det er ment å minne meg på å strikke til LilleCruz. Det er selvfølgelig til henne alle prosjektene du kan skimte oppi der nå. Nei, mappen er ikke så rent liten, det er bare gresset som først ble slått etter billedtagningen i dag.

LilleCruz har fått så vanvittig mye fint, begge vi foreldrene er rørt og takknemlige for alle de som har tenkt på oss og på den lille.

Under denne snarvisitten merket jeg at selv om jeg på sett og vis kanskje følte meg litt ferdig med byen så savner jeg alle de jeg rakk å knyte bånd med mens jeg bodde der. Jeg rakk å møte de langt fleste, selv om jeg gjerne skulle ha sett dem mer. Likevel, min tidligere kollega, som så vidt jeg har forstått opprinnelig var hjernen bak ideen, nei hun fikk jeg ikke sett. En drøss av mine tidligere kollegaer var nemlig på konferanse. Ironisk nok dro de i det jeg satte meg på båten til Bergen, og kom hjem i det jeg gjorde det samme. At det er konferanse er greit nok, for det hender jo fra tid til annen, og selvfølgelig kan uheldige sammentreff i tid oppstå. MEN, av alle plasser i dette forgjettede land... konferansen ble avholdt i Sandnes. Slå den!

Ugler i mosen

2008-09-24T09:02:00.000+02:00

Jeg er aldri så lite stolt!

Jeg ble så fornøyd med uglekjolen jeg strikket tidligere i sommer. Ettersom den ble gitt vekk i presang var det klart at LilleCruz også måtte få. Jeg er visst inne i en trend om dagen, hvor jeg strikker to av alle kjoler jeg lager. Til tross for det er jeg visst utstyrt med selektiv hukommelse, for mens jeg koste meg med å strikke klarte jeg helt fint å fortrenge hvor intenst jeg hatet å sy på perlene!

Selv om jeg klarte å "glemme" har det nok ligget og gnaget litt sånn i underbevisstheten, for kjolen ble liggende ganske lenge før jeg endelig tok fatt på monteringen. Kjolen ble ferdig i god tid... dvs ca en halv time før vi skulle i konfirmasjon. Kaldt og surt i Oslo nå, så da var det deilig for en liten Cruz å kunne varme seg på ugler i nøstebarnull.

Perlene skinner som gull i solen, ekte ugleblikk som dessverre ikke er så lette å fange på "film". I ren og skjær lykke over at alle uglene til slutt hadde fått to øyne hver (det så skummelt ut en stund) fikk jeg ideen å sy på perler på brystet av kjolen og slik at det skulle være unødvendig med andre smykker. Vel.... det ble med én. Du skimter den så vidt på midten der om du myser litt med øynene.
Til slutt et bilde bakfra, så kan man kanskje se at her er det ikke noe perlejuks. Til og med gullknappen i ryggen matcher. Lysegrønt silkebånd fra Istanbul, perler fra samme sted, knapp fra eget lager og nøstebarngarn fra nøstebarn. Jeg angret en stund på at jeg hadde strikket i to farger, men syns kjolen ble mer helhetlig da jeg fikk heklet kant rundt overdelen i samme farge som skjørtet. Nå er det bare tilbehøret som mangler.

Drømmen om sømmen

2008-09-23T21:10:00.001+02:00

Så har det plutselig fløyet et utall nye dager og nok en gang har det gått alt for lang tid siden siste blogginnlegg. Fortsatt skyldes treneringen en dødsdømt pc, men også en tur til Oslo, et besøk i Bergen og så denne tidsklemmen. Som småbarnsforelder er jeg vel nå berettiget å skylde på den? Hodet formelig renner over av mentale innlegg samtidig som det er ett og annet bilde på kamera som gjerne vil ut på den store verdensveven. Uansett er det vel mest rettferdig å starte med det første først?

(dessuten må jeg ha dagslys for å få fotografert de fineste tingene i et lys de fortjener)

Jeg har alltid hatt en drøm om å sy. Flere ganger har jeg gjort forsøk. Stort sett har det gått ad dundas, eller rett i søpla. Andre ganger har utfallet blitt litt uventet, som den gangen jeg skulle sy grytekluter, men endte opp med disse. Februar i år avsluttet jeg det første større prosjektet jeg noen sinne har blitt fornøyd med, og litt senere fikk jeg til og med sydd i en glidelås! Selvfølgelig hadde jeg noe motgang på veien, men ikke verre enn at jeg fikk sydd en Mei Tai. Og der tok det brått slutt. Den første mei taien ble gitt vekk i gave, men før jeg fikk områdd meg til å sy en ny ble det pakking og flytting og lagring, og noe av det første som fór på lasset var maskinen. LilleCruz kom og jeg fikk låne en Mei Tai av en svigerinne, men selene på denne var rett og slett for korte til at jeg kunne knyte dem bak på ryggen. I takt med at kiloene rant på LilleCruz ble låneselen mer og mer upraktisk i bruk, og jeg måtte få sydd meg en ny. Flere måneder i glemsel og mørke hadde imidlertid endret sinnet på min kjære maskin. Den som på starten av året mol som en katt (riktignok med litt hikke, men du tar tegninga...) freste og bet fra seg. Kluss og krøll og lange mellomrom hvor stingene ikke festet seg. Løkker her og der og noen brutte tråder. Ingen ting hjalp. Forsøkte rensing, nålebytte, oljing og godord. Heller ikke trusselen om å kjøre maskinen til Sele hjalp. Jeg var trist og lei og ikke minst desperat! La ut hele min frustrasjon på Hobbyboden for å få råd og litt sårt tiltrengt trøst. Gode forslag tikket inn uten å ha noen som heltst effekt på maskinen. Ett forslag skilte seg imidlertid ut:

Et tilbud om å komme hjem til en som kan opp og ned på symaskiner slik at hun kan vurdere og kanskje får fikset min. Det var veldig generøst, men man kan da ikke ta i mot slik fra fremmede? Hadde tilbudet i bakhodet og helt tilfeldig traff jeg faktisk Rita under helgen i Tananger. Hun var slettes ikke skummel, og frekke Cruzidullen takket dermed ja. Jeg pakket følgelig maskin, skjøteledning samt annet nødvendig pikkpakk og reiste.

Jeg må virkelig si at Rita kan opp og ned på en symaskin. Under over alle under fikk hun blidgjort vriompeisen min (og plukket noen uvaner av meg). Tidlig neste morgen var jeg alt godt i gang!

Tidligere erfaring har lært meg at det er lurt å stryke stoffet før man durer avgårde med rettsøm. Mye bryderi er også spart når jeg har fått overtalt samboeren til å investere i bedre strykebrett enn bordsaken fra IKEA.
Huhei hvor det går! Hver av selene er nær 2,5 meter lange. De er strøket i alle fall 5 ganger pluss litt ekstra i endene. En dyktig, tålmodig og erfaren syerske ville nok brukt knappenåler like vel, men siden Rita har vist meg hvordan jeg fører stoffet, og når jeg tross alt har stått så lenge ved strykebrettet, har jeg begrenset knappenålsbruken til å holde polstringen på plass. (nei... ikke den polstringen, au!)
Den plutselig akk så tålmodige Cruzidull tar seg god tid og gjør seg flid. Til og med prydsømer det blitt over skulderpolstringen.

Er det en blekksprut som har overfalt maskinen? Det er helt utrolig, så mye forarbeid og plutselig så enkelt og kjappt å få ferdig.

Uansett blekksprutkrig og symaskintrøbbel. Maskinen og jeg bekjempet til slutt alle utfordringer og et bærevidunder så dagens lys i tide til å bli med til og bli brukt i Oslo! Siden det er så populært å navngi kunstverkene sine er det ikke tvil om at denne skal hete: "Fabulous Rita!"
Allerede godt brukt, krøllet og henslengt i en siste rest av sommersol
Om den er god i bruk? Fantastisk! Jeg likte godt Mei Taien jeg hadde lånt, men så som jeg faktisk har laget en som passer til meg vil jeg si at dette er et babyutstyr jeg ikke ville greid meg uten! Tusen takk for god hjelp, Rita, det var tross alt du som sørget for at ikke maskinen ble forvist tilbake innerst i kottet og jeg er veldig glad for det. Gratulerer med dagen som var, forresten.

Min anbefaling til deg, uansett om du har barn, venter barn, ønsker barn eller kanskje bare kjenner noen som oppfører seg som et barn så sy en mei tai! Når jeg kan kan du! Men for all del, ikke finn på å lage kortere skulderseler en i alle fall 230 cm!
I Vitenfabrikkens varmekamera er det klart at både LilleCruz og jeg slekter på Rudolf.

Stay tuned for mere strikkerier!

Når galskapen ingen ende vil ta!

2008-09-08T10:17:00.012+02:00

For vel halvannet år siden var det en strikkedame på en annen kant av landet som sa til Vibbedille at det hadde jo vært hyggelig å treffes en gang. I stedet for å si at du kan jo komme på kaffe om du er på denne kanten av verden tenkte Vibbedille at hvorfor treffe bare én når man kan treffe mange? Følgelig trommet Vibbedille sammen til et gedigent treff på Krabbeloftet, godt hjulpet av glade strikkedamer fra Rogaland. Dette treffet varte flere dager til ende og ble en ubetinget og sagomsnust succsess. Så vellykket faktisk at det ble bestemt at treffet skulle bli en årlig tradisjon. Og i år fikk også Cruzidull(ene) være med!

Når vel 70 damer skal treffes for å sette fjes og tale bak nickene vi bruker på nett kan man fort gå i surr. Vibbedille og gjengen var i år som i fjor forutseende nok til å løse denne floken. En utenforstående ville kanksje si at gjengen (kunne høres i det vide og brede) var svært så puppefikserte, men det var vel mest fordi det var der "navnene" var skrevet. Selv LilleCruz hadde de tenkt på! Disse tskjortene er svært praktiske selv om verken de eller serveringen gjør så mye for figuren. Utover det er jeg usikker på om jeg muligens kan ha oversett annen uniformering?

De som har vært på treff med meg før vil nok bli overrasket over å høre at jeg faktisk fikk strikket (litt) underveis. Ikke måtte jeg rekke opp (for mye) heller! Den grønne uglekjolen er felt av pinnene, men får eget innlegg senere (om jeg får meg til å sy på perler...). Planen var å strikke videre på genseren til LilleCruz, men i stedet startet jeg på et nytt prosjekt. Vibbedille hadde nemlig arrangert busstur for damene, en skikkelig runde innom alle strikkebutikker og garnutsalg i området. Selv om jeg ikke hadde anledning til å delta på hele turen kunne jeg ikke motstå fristelsen til å stikke bortom fabrikkutsalget på Sandnes mens galskapen pågikk. Med mann og barn i bilen skulle jeg inn i to minutter bare for å kikke. To minutter ble fort ti + 15 i kø, men jeg kjøpte bare tre hesper (hvert på halvannet kilo *host host*). Da jeg kom hjem la jeg det ene utover stuegulvet, nøstet så langt det gikk før det kom en floke, brøt av garnet og jeg var rede for strikk. To år etter at dillen er blåst forbi på Hobbyboden er jeg endelig klar til å tove. Følte presset da det stod i oppskriften at man skulle kunne strikke en vott på en kveld. Fikk litt tyn på veien av visse og visse og en del andre, men jeg presenterer to votter klare til trådfest og såpebad:
Jeg er litt skeptisk, for i følge fagfolket tover visst garnet mitt veldig mye mer enn det som er nevnt i oppskriften, dessuten ble vottene veeeldig lange, så de må fortrinnvis tove i lengden ikke i bredden for å bli gode til barnevogntrilling vinterstid (fargen matcher sportsdelen nemlig). Uansett har jeg planer om å strikke en matchende lue og muligens et par blåfjellvotter før jeg slenger det i maskinen. Det siste kommer forresten litt an på om mønster på blåfjellvotter finnes i brunt. ; )

Holdt på å glemme en liten ting her. Som resultat av helgen fikk jeg meg nesten en nydelig lilla flettegenser. Den kunne jeg ha blogget som resultat av strikketreffet, hadde det bare ikke vært for at Tittei var så innmari vaktsom...

Selv om noen måtte ha sin tvil som følge av siste kommentatren så er jeg av og til "snill pike" slik det står på koppen ovenfor. Jeg lagde nemlig kake til fredagen og det ble litt klabb og babb og faktisk til og med litt røre til overs. Fylte noen muffinsformer og lagde en liten overraskelse til samboeren som ville komme hjem til tomt hus. Nok en gang; bokstavkjeks er undervurdert som media!
Jeg tror ikke jeg kan oppsummere denne helgen slik at noen som ikke har vært med vil forstå, men jeg har ledd og strikket og skravlet og kost meg hele veien! Kjempegøy å treffe så mange nye selv om jeg følte at jeg kjente en del i fra før. Skulle gjerne hatt mere tid og snakket mer med fler, men timene fløt bare så alt for fort! Når jeg tenker etter tror jeg faktisk LilleCruz var mere sosial enn sin mor. Hun var med både fredag og søndag, men jeg så ikke stort til henne... Her et sjeldent øyeblikk på armen til mor, allerede på vei til neste spennende armkrok.

Kort oppsummert var det en fantastisk kul helg, og jeg må virkelig takke Vibbedille og de øvrige madamene på Krabbeloftet for at de har laget et så flott arrangement. Jeg vil definitivt forsøke å komme meg med til neste år og! LilleCruz river meg i armen her for at jeg skal hilse så mye til alle de spennende damene hun fikk snakke med!

Takk for denne gang og på gjensyn!

Når en sjokokakebaker...

2008-09-03T19:47:00.009+02:00

Baker sjokokakekaker tar han først en stekegryte og en kilo margarin...

Når det kommer til melet skal det helst helles ut over gulvet. Hvem sa at det må flere kokker til for å lage søl? Her i huset er det visst mer enn tilstrekkelig med én, og hun er barbeint...

Når melet så er forholsmessig fordelt mellom gulv og bolle blir det fort klart at Cruzidull trenger større foodprosessor...

Fornuftige husmorlige mammaCruzidull ønsker seg en maskin som elter deiger og rommer nok røre til en hel langpanne! Kanskje til og med to? Cruzidull ønsker seg og mannen en skikkelig Kenwood Major!

Men selv små maskiner lager god røre. Her i huset er vi attpå til så minimalistiske at vi ikke en gang har en langpanne Én kake blir plutselig to! Stekes i to former og to omganger. Funker det og. Tok med LilleCruz i butikken for å velge pynt, men siden hun sovnet før barnevognhjulet hadde trillet en halv omdreining utenfor døren ble jeg overlatt til meg selv i valgets kval. Det gikk i grunnen ikke så veldig bra for vingleCruz. Velge, var det noen som sa velge? Stjerner, geletopper nonstop og bokstavkjeks! Det er fortsatt ikke Martha Stewart, men jeg hadde det moro! Grunnen til at skribenten er oppe en tidlig morgen for å lage søl på kjøkkenet, eller kokkelere om du vil, er at kaken(e) var bestilt. Selv med begrensede staveferdigheter bør den gjengse kikker kunne se av hvem.

Bokstavkjeks er forresten undervurdert for å uttrykke følelser. Når en trofast venn gjennom mange år tar kvelden kan de for eksempel staves.

Det er mang en lasagne som har hatt det hett her, for ikke å snakke om alle de kyllingene som har hatt sin nest siste hvile badet i krydder på en seng av løk i blå omgivelser. Jeg kan røpe at sprekken var ventet. Ny form var alt kjøpt inn. Samboeren jubler i kveld for den fristilte plassen i skapet. (slemme samboeren)

Bokstavkjeks skriver ikke akkurat romaner, og grundige undersøkelser viser at min boks manglet både C, Ø og Y! Og tall! Men det ligger kanksje litt i navnet. Heldigvis finnes det andre løsninger for å huske hvilken omgang du skal fortsette i når du må legge fra deg strikketøyet fordi Ole Lukkeøye kaller. Nå tar jeg kvelden. Slår sammen Macen. Plukker opp uglekjolen der jeg slapp i går og ser om jeg kan lokke med meg samboeren til en kveld med Grease på skjermen. Realisten Cruzidull tar det for gitt at han sier nei, men den som intet våger intet vinner.

God (film)kveld til alle!

Grease is the word!

eller gris, om man ser nøyere på de to første bildene...

En stakket stund i solen!

2008-09-02T11:57:00.012+02:00

Vi har hatt noen dager med sol. Alle som har vært midt i en (langvarig) flytteprosess har vel forståelse for at det er mye viktigere å ta en time (++) i solen, enn å tømme disse kassene som er uendelig i antall og tilsynelatende rommer mer enn vesken til Mary Poppins.

Problemet er bare at på en slik solfylt stund ble hele den delen av skjørtet jeg hadde "spart" til Tanangertreffet ferdig strikket. Å strikke 9r 2vr i noenogtyve cm er fint forenelig med et støyniva lik orkanen Gustav, som jeg forestiller meg det blir når nermere 100 strikkeglade damer skal samles i Tananger til helgen. Å øke og felle i hytt og gevær, mens man fletter til høyre og venstre, to eller fire masker av gangen krever derimot en rett tunge i lukket munn. Siden jeg liker å skravle og ikke helt ser for meg muligheten for å tie så lang tid det tar på siste del av kjolen la jeg like så godt opp til et nytt prosjekt (hurra for multiple w.i.p.s!). I nøstebarnboken er det nemlig mange prosjekter i glattstrikk, så med prosjekt 1 r 1 r 1 r 1 r... på pinnene er jeg klar for Tananger.

For å feire dette tilfellet av genialitet som rammet meg, gikk jeg inn på 123knit. Kort tid etter fikk jeg mail om at pakke var på vei i posten. Kan ikke skjønne det? *ehem*

Med en helg på trappene hadde jeg litt ambivalente følelser for om jeg ønsket at pakken skulle komme eller ei. Garninnkjøp er nemlig ikke noe jeg nødvendigvis må dele med samboeren... Lørdag var jeg først i posten, rede for å smugle inn eventuelle bevis på utskeielser, men et enslig hespe som ærlig og redelig var vunnet kan man trygt vise frem!

Heidi Kim feiret nemlig Norges Sprangmedalje i OL med en aldri så liten konkurranse i bloggen. Og tenk, jeg vant! Ja, for jeg vil mene at en trøstegevinst også er en seier! I alle fall når trøstepremien er et deilig hespe fra HK´s egen produksjon. Jeg digger navnet: BFL-Figgy Pudding, og LilleCruz digger tydeligvis strukturen. Selvfølgelig må jeg lage noe til henne, men hva?

Stor takk til HK for denne flotte overraskelsen!

Mandag kom derimot garnet fra 123knit! Hell i uhell eller avslørt? Jeg var nemlig i postkassen kl 15:30 og fant ingen ting. Da samboeren kom hjem fra jobb noe senere stod han plutselig med en stor pakke i hendene. "garnet ditt har kommet" sa han sarkastisk, siden han påstår at jeg har nok garn?!? (nå skal vi uansett ikke flytte mer på en stund!). Siden han da allerede har sett det kan jeg dele herligheten her:

Unnskyldningen er selvfølgelig at han har lagt inn en ganske snedig strikkebestilling, og slikt må man jo handle inn til, ikke sant? (det har da ingen ting å si om transaksjonen var gjort før bestillingen kom!) Dessuten har han nettopp kjøpt seg en fancy ny klokke, og da må jeg jeg kunne bruke en liten blå seddel på garn, ikke sant? Hm... lurer på hvor lenge den unnskyldningen kan brukes?

Uansett viser LilleCruz tegn på å ha arvet sin mors forkjærlighet for garn, selv om jeg ikke akkurat fristes til å spise det...

Jeg var litt usikker på om jeg hadde nok garn til genseren jeg har lagt opp til, men når noen tydelig ser ut til å like oransje er det ikke verre enn å lage litt striper om det skulle røyne på.Når jeg tenker etter har jeg faktisk strikket en del annet i det siste og, to barneluer, halvannen barnevott og et par raggsokker str. 1 år, men har visst helt glemt ut å ta bilder.

Nei, nå er det vel på tide med litt husmorsysler. Lurer på å sette en brøddeig, lage en liste for nødvendige innkjøp og så er det et aldri så lite syprosjekt som må være ferdig før helgen. Håper at duften av nybakt brød vil spre seg i nabolaget og gjennopprette synet på oss som normale mennesker. Jeg tror nemlig vi må jobbe en stund for det nå, etter som vi ribbet alle prydbuskene i nabolaget for bær i helgen!

Lilja har minnet meg på at jeg har passert 50 000 besøkende i bloggen! Selv om telleren min hikker en del, og vel halvparten av disse treffene må være forfatteren selv så er vel 25 000 eksterne treff et betydelig antall? Jeg har dessverre latt morsomme trefftall, bloggens ett og toårsdag (!) samt innlegg nr 300 (!) passere i stillhet. Nå er det meldt noen dager med gråvær. Om jeg får tatt kraftig tak i meg selv og muligens får litt oversikt over hobbystæsjet mitt i løpet av denne uken kan jeg si såpass at det er en aldri så lilten konkurranse i emning i denne bloggen og!

Se min kjole!

2008-08-27T10:21:00.005+02:00

Jeg lovet i sist innlegg å vise frem noe jeg har laget selv. Fo ja, her står til liv og ja, Cruzidull strikker fortsatt!
Det var absolutt ikke meningen at det skulle gå ukesvis før ny oppdatering kom, men min stakkars pc er for tiden på rekovalesensopphold i Oslo. Dessverre er dens fremtid usikker. Mens jeg venter på tilbakemelding på om pluggen må dras ut for godt har jeg fått låne samboerens PowerBook. Mac´en og jeg har hatt det som kan kalles en vanskelig start, men etter litt om og men begynner vi nå å bli litt mer vennskapelige. Rent bortsett fra at han fortsatt nekter meg innsyn i nettbanken lar han meg i alle fall få redigere bilder til bloggen. Hurra. Og hvem vil vel egentlig se de røde tallene uansett...

Tilbake til teamet for dette blogginnlegget, midt oppi sykdomsforløp og nye bekjentskaper har altså Cruzidullen fått strikket litt i løpet av sommeren. Når Cruzinen nå skulle døpes i august måtte hun selvfølgelig få en strikkekjole av tante Cruzidull, ikke sant? Inspirert av den nydelige uglejakken LilleCruz fikk av Tutten har jeg strikket kjolen i samme mønster av Else Schjellerup. Var jo helt umulig å fange fargene i bildet, men garn, perler og bånd er faktisk i samme nyanse.

I samme fargenyanse er også smykket som samboeren og LilleCruz var med på. Selv må jeg faktisk si meg godt fornøyd med det ferdige resultatet, selv om jeg hatet hele ideen da ugleøynene skulle sys fast! 18 ugler, hver med TO øyne som måtte sys fast og festes hver for seg slik at ikke ivrig pillende små fingre skulle kunne rive løs og spise... Heldigvis er slikt fort glemt og kjole nr to er alt på pinnene. Har stoppet halvveis i skjørtet da, for tenker meg at 9 r 2 vr må være passende hjernedødt til neste helg når nær 100 gale damer skal samles utelukkende for å strikke og skravle. (Likevel, når jeg tenker etter, så spørs det om jeg ikke heller bare burde finne meg noe som kun er i rettstrikk...). Om LilleCruz får perler på sin kjole? Vel, det gjenstår å se hvor kort hukommelse moren har...

Uansett har jeg et håp om at kjolen falt i smak. At den allerede var i bruk dagen etter dåpen kan vel tyde på det? Jeg har forøvrig også et håp om at min pc snart blir frisk, eller at jeg vinner i lotto slik at jeg kan kjøpe en ny, en mac!

LilleCruz ønsker å hilse til alle som er innom. Hun har blitt en skikkelig smultbolle i løpet av sommeren, og danket ut sin 2 1/2 måneder eldre cruzine på vekta. Slå den du!

Fantastisk interiør del II(?)

2008-08-10T17:07:00.003+02:00

Jeg har vært og snoket i bloggen til Emmeline, en ekte green gate-tilhengerene (ref. tidligere innlegg,) og svoren interiørblogger. Jeg har lest om hvordan hennes formidling på nett ble belønnet med invitasjon til IKEAs kataloglanseringsfest i tigerstaden. (Jeg har også lest og ledd av alt det pussige hun opplever og reflekterer over, men akkurat nå er det interiørformidling jeg er opptatt av.) Og jeg har blitt inspirtert til å interiørblogge mer, til tross for at forige interiørinnlegg ikke var noen stor sucsess...
Selv kommer jeg fra en familie av ivrige samlere, så minimalisme og hvitt interiør ligger ikke for meg. Dessuten syns jeg samboeren skal kunne beholde et snev av testosteron i kroppen selv når han er hjemme, så babyrosa sofa med storblomstret mønster blir ikke innkjøpt til vår stue. Vi (les: jeg) samler på korulen og blir glad av friske farger. Jeg vil at et hus skal føles som et hjem og det skal være rom for dem som bor der, både liten og stor. Derimot vil det ikke være rom for disse karene her:
Jeg må likevel innrømme at jeg lo godt da jeg så dem på kjøkkenbordet hos mor. De får de meg til å tenke på den nå akk så lite politisk korrekte hottentottvisen til Egner, og ikke minst så fikk de meg til å tenke på en samtale med naboen.
Vi (denne gang: min minimalistiske samboer, LilleCruz, katten og jeg) har jo flyttet til nytt nabolag, og på vei til postkassen ble jeg en dag i sommer stående å prate med en ev naboene over hekken. Jeg hadde knapt hilst på henne før, så vi pratet litt om løst og fast og ikke minst om mitt gode forhold til posten Norge, før hun plutselig utbryter at "de" hadde vært engstelige da huset vårt skulle selges. De hadde nemlig vært sikre på at det da ville flytte inn en stor innvandrerfamilie, "med massevis av unger som løp rundt, og som lagde illeluktende mat med masse krydder og karri og sånn." Jeg må si at jeg ble litt satt ut av bemerkningene hennes, men fikk da sumlet meg til å si at: "vi er nå glade i krydret mat, min samboer og jeg, men vi bruker ikke så mye karri"...
Ikke så mye karri, disse er til salt og pepper:
Nei, jeg blir neppe invitert til IKEAkataloglanseringen 2010 heller, men jeg kan jo gå inn på nett og bestille meg en katalog...

I neste blogginnlegg skal jeg legge interiøret på hylla og vise frem noe jeg har laget. Lover! God ukesslutt!

Cruzidull goes interiørblogging?

2008-08-09T12:26:00.005+02:00

I følge værmeldingen er visst sommeren over. For oss passende nok temmelig sammenfallende med ferieslutt. Min ferie passerte i grunnen temmelig ubemerket i juni, mens samboerens sommerfri derimot ble feiret med barsk og bram. Vi lot flyttelass være flyttelass og reiste på hyttetur i to uker, tok i mot et kjappt besøk fra tigerstaden, svippet en tur innom Viking stadion for å heie frem Lyn og avsluttet med en snartur i Oslo. Alt i alt en herlig ferie.
LilleCruz har nytt sin første sommer og benyttet anledningen til å legge seg godt ut i både bredde og lengde. Forøvrig vil hun takke Sandnes brannvesen for lån av redningsvest, for det er klart at små gull må tidlig krøkes som god båtfører skal bli.
Store piker kan også godt ha barnevakt i noen timer mens mor er på fotballkamp. Det er tross alt ikke hver dag Bastionen tar turen over fjellet. Av 14 439 tilskere til kampen kan jeg tenke meg det var sånn ca 14 400 som heiet på Viking, 38 svorne tilhenger av Lyn (heia Lyn!) og så samboeren da, som måtte sitte med bortesuporterene og diskret heie på hjemmelaget som dessvere vant 2-0 i en elendig spilt kamp. Bildet ble tatt i pausen mens stillingen framdeles bare var 1-0 og Lyn fortsatt hadde sjangser. Og ja, samboeren er han som virkelig ser ut til å kose seg ved min side...

Jeg har strikket litt i sommer. Har bla. begynt på ca 4 par sokker og utrolig nok fått ferdig noe jeg faktisk ble litt stolt av, men fremvisningen lar vente på seg. Min stakkars pc er på rekovalesens med usikkert utfall i Oslo, og jeg låner tilfeldige datamaskiner og samboerens kranglevorne mac for å holde litt liv i bloggen min. På andres maskiner er det gjerne lettere å surfe enn å blogge selv. Har hatt noen runder innom ymse interiørblogger og sett at dette merket Greengate tydeligvis er i vinden. Min befatning med manges foretrukne merkevare er imidlertid bare et stort, uhemmet UPS!

Nei, Cruzidullen får holde seg til strikkepinnene, ønske pcen god bedring og forhåpentlig vis komme sterkere tilbake på egen maskin om ikke så alt for lenge. Og til dere som fremdeles har ferie, eller har fri som meg: Fortsatt God Sommer!

Tripping down memory lane!

2008-07-18T13:05:00.010+02:00

Mor og far har tatt turen over fjellet for å tilbringe noen dager i vestlendighet. Siden deres yngste (jepp, det er meg) nå endelig har blitt huseier benyttet de anledningen før de reiste til å rydde opp i gammelt skrot på loftet. Med seg i bilen hadde de esker og poser fulle med gamle minner som de overtlot til meg å rydde opp i.

Cruzidull ble 7 år igjen da hun dro opp den ene ponnien etter den andre. Ja, for My Little Pony stod høyt i kurs hos undertegnede, og til og med ponnyslott var überbortskjemte Cruzidull i besittelse av da hun var barn. Husker dere Majesty og Sparks? De ønsker i alle fall velkommen:

De stakkars plasthestene har ligget bortgjemt på loftet i en åpen pappeske gjennom flere år, og ganske mye støv har samlet seg i borgens kriker og kroker. Lekene bærer unektelig preg av tidens tann. Det meste vil nok likevel gå bort i vask når tiden kommer at LilleCruz blir stor nok til å overta disse, men enn så lenge pakkes det hele ned for å lagres ytterligere en stund. Jeg vet ikke om det er utsiktene til enda noen år i eske eller den kommende bikinisesongen som skremmer, men denne stakkaren så da temmelig bedrøvet ut? Har du forresten noen gang sett en hest i bikini?

Det ble overveldende med så mye minner på en gang. Hver leke og hvert kosedyr har sin egen historie, og jeg husker nesten samtlige. Mor mente likevel jeg var hård da jeg sorterte og kasserte over en lav sko. Jeg inrømmer det var vanskelig, og noen ganger glapp det. Se for eksempel denne hardt elskede Party Popple som får være med en stund videre. Han ser imidlertid også litt skremt ut, og skulle nok helst sneket seg unna den turen i vaskemaskinen som venter...

Ja, jeg var hard, men samboeren har et poeng i at LilleCruz må kunne få sine egne leker. Og at hun i så måte kommer til å bli kraftig bortskjemt av besteforeldrene levner det ingen tvil om. Ikke bare hadde de med en hel bag med nye leker og klær, en tur til IKEA inbragte også ny seng, benk/lekekasse og hylle til de første bøkene. Mor selv har kjøpt hagemøbler til halv pris og er strålende fornøyd. LilleCruz er temmelig uberørt av det hele, men hun har merket seg at lekeplassen har blitt betydelig oppgradert siden besteforeldrene kom på besøk.

Men så ble det brått stille i huset igjen. Ikke tomt, men stille. Mor og far har reist, samboeren er på jobb og LilleCruz sover de uskyldiges søvn i vuggen. Jeg vasker klær og rydder... og blogger. God helg!

Et lyspunkt, kanskje?

2008-07-13T11:29:00.003+02:00

I går dukket plutselig hagesaksen opp i flyttelasset. Ikke bare er det et tegn på at lasset sakte men sikkert minsker i omfang, men endelig kunne samboeren få den sommerklippen han har mast om så lenge. Dette har blitt en årlig, sesongbetont affære, uten at jeg dermed vil påstå at det har noen effekt på om solen viser seg eller ei. Samboeren hadde i alle fall et langt og tjukt ragg, så da jeg hadde nok til å muligens spinne garn til et par lester mente jeg det fikk holde. Han var imidlertid ikke enig i at jeg var ferdig med jobben. Bildet fikk jeg kun anledning til å ta fordi jeg tok med meg grinden på klipperen da jeg gikk etter kamera. Ellers ville han ha avsluttet jobben selv. Dessverre fikk han viljen sin til slutt, så vi får i det minste håpe den snaue skallen vil lokke frem somerværet.
Det beste lysglimtet var i dagens nettutgave av Afteposten, i form av denne artikkelen. Endelig vil også staten Gnore ta til vett og vurdere oppheving av totalforbudet mot hold av reptiler i private hjem, som det siste land i verden... Jeg har nemlig lenge ønsktet meg en skjeggagam, som sies å være det reptil som er lettest å holde og få til å avle i fangenskap. De blir angivelig tamme som hunder og lukter ikke på langt nær så ille som slanger. Faktisk så er vel dette det reptilet som er lettest å få tak i illegalt, og det er et stort nettverk som driver med hold av slike her i galmelandet, men jeg har altså valgt å vente til de blir lovlige å holde. Bare se dette fjeset, hvordan kan man unngå å bli glad i en slik sjarmør?
Uansett vil ikke slike revolusjoner skje i løpet av kort tid, så jeg kan nok påregne å bli ferdig med mine cirklesocks og vel så det, før lovendringen kommer. Ser ut til at jeg har truffet bedre på størrelsen med 56 masker, så nå er det bare å strikke i vei. Apropos strikking så har jeg kommet med til Tananger! Hurra! Regner med at det er en del innvidde innom her som vet hva det er snakk om, og til dem som måtte være helt blanke på området så kommer det nok mer om dette siden. Hihi. Jeg gleder meg i alle fall til å se igjen en del kjente fjes, og maaaaange nye!Nei, nå skal jeg drikke opp kaffen min, strikke noen runder og glede meg over at i ettermiddag, når vi har blitt mannssterke nok, da får jeg akvariet mitt i hus. Først DA har jeg kommet HJEM.
Ha en fortreffelig søndag! Husk det er hviledag.