Cruzidulls gale verden

Som julekvelden på kjærringa.

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Wed, 16 Sep 2009 07:59:00 +0000

Under lørdagens handletur i Stavanger ble jeg vitne til at min venninne handlet inn en haug med julegaver. Hun fortalte at hun allerede var godt i gang med juleinnkjøp og gledet seg til desember fordi hun da allerede ville være ferdig med det mest belastende, slippe å få store utlegg fra konto på en måned og bare kunne kose seg med pynting og mindre innkjøp mens hun observerte stressede mennesker spisse albuer til bruk i butikker og kjøpesentre. Allerede da kjente jeg et sug i magen. Planen i fjor var at i år, da skulle jeg gjerne strikke alle julegavene (eller de langt fleste i alle fall) og jeg skulle selvfølgelig starte tidlig. Nå har vi kommet til medio september, det tyter ut babyer i alle retninger og jeg har hauger med påbegynte og/eller planlagte prosjekter, strikkelysten er totalt forsvunnet og ikke en eneste julegave i sikte. I år heller.

Årets julehit; en dobbelcd med kjærlighetssanger av Elton Johan

På radioen i dag sa de at det var 3 måneder og 6 dager til jul. Jeg har tatt meg sammen og gjort én ting, jeg har skrevet en liste! Lister er kanskje ikke løsningen på alle problemer, men min liste inneholder navnet på alle som vi skal gi julepresanger til i år, og selv om jeg vet at den tøffeste biten er å fylle hele denne listen med ting og idéer så føltes det godt å få gjort.En som tydeligvis har kommet betraktelig lenger er Brit. Jeg snublet tilfeldigvis over hennes blogg og likte veldig godt det jeg så. Ikke bare står hun på med en imponerende egeninnsats for å bekjempe et problem som mange sliter med, men hun har overskudd og energi til hverdagen, og jeg må bare konstatere at det er beundringsverdig at i tillegg til å lage julekalender til mann og seks barn (i september) har hun laget én ekstra som i alle fall JEG drømmer om å kunne glede meg over hver dag i desember. Åh hvor gjerne jeg skulle vunnet her, det hadde vært noe annet det enn en tikroners sjokoladekalender i fra Rema som jeg ender opp med hvert år uansett…

Frekt og freidig har jeg lånt bildet fra Brit, håper det er greit.
DRØMMEKALENDER:

Ikke fritt for at jeg får litt ekstra sug i magen når jeg ser på kalenderen. Du kan faktisk være med i trekningen du og om du skriver en kommentar i innlegget hennes her! Uansett er bloggen hennes absoludt verdt å lese!

Fordi dette innlegget til dels handler om supermammar (meg selv inkludert i flg. LilleCruzen) passer det godt å avslutte med denne teksten:
Jeg var ute og gikk med min 4 år gamle datter. Hun plukket opp noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra henne og sa til henne at det fikk hun ikke lov til. ”Hvorfor det?”, spurte hun. ”Fordi den har ligget på bakken og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier”. Da ser hun opp på meg og sier full av beundring ”Mamma, hvordan vet du alt dette?” Jeg var nødt til å tenke raskt. ”Alle mammaer vet sånt, det er en del av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer.” Vi gikk videre en stund og min datter var stille i 2 - 3 minutter før hun plutselig utbrøt; ”Nå forstår jeg!!! Hvis man ikke klarer testen da blir man pappa!”
Akkurat
Mamma er best!

GOD HELG!

Et vanskelig valg?

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Mon, 14 Sep 2009 18:58:00 +0000

Du skal ha hatt ganske store skylapper for ikke å få med deg at det er valgdag i dag. Pga edruelighetskravet skyndet mannen min og jeg oss til valglokalet før middag slik at vi kunne sprette vinen jeg vant på fredag til maten. Hadde tenkt å knekke den i helgen under min midlertidige gressenketilværelse, men fredagen gikk så fort og lørdagen hadde jeg nok med mitt eget hode så da ble den stående og friste. Sånn ellers kommer det fort litt støv på rødvinsflaskene jeg trekker hjem fra lotteriet, men dette unikumet ble ikke gammelt. For et fantastisk navn! God var den og.
Jeg skal ikke drive noen valgkampanje, for det regner jeg med at den gjengse leser begynner å bli ganske lei, men jeg kan nevne at jeg (i min edruelighet) fikk tilsnakk i valglokalet i dag. Mannen og LilleCruzen og jeg troppet inn i nærmeste gymsal og da mannen gikk inn i båsen gikk jeg hakk i hæl med barnevognen og vi fortsatte samtalen mens jeg stod ved gardinen og han plukket sin seddel. Så kommer funksjonæren da og sier jeg må flytte meg og at mannen må få stå i båsen i fred slik at jeg ikke kan påvirke ham! "tro meg" sa jeg, "jeg har prøvd å påvirke ham i flere år, men det nytter ikke!" Ja ja. Regler er regler og jeg trakk vel også gardinen godt igjen bak meg og klarte endelig å bestemme meg da jeg stod der. Sånn sett var jeg nok ute i siste liten, men ser bare på det som et utslag av at jeg er mindre lettpåvirkelig enn LilleCruzen som vill av begeistring mottok en grønn ballong av senterpartiet på lørdag...

Mindre valgkampanje har det nok vært i forbindelse med kirkevalget, men jeg håper å kunne bidra også der ettersom jeg mener at en statskirke skal være åpen for alle og at en vielse på kirketrappen ikke hører noen plass hjemme! Norsk lov sier at man ikke skal diskriminere på bakgrunn av verken kjønn, rase eller legning så jeg følte jeg kanskje bidro med litt da jeg stemte på de som er for den nye ekteskapsloven selv om jeg kanskje ikke er blant de som sliter mest på tersklene i Guds hus.

Over til det mer hjemmelige så har jeg strikket en ny flaggermus og får jeg bare tatt meg nok sammen til monteringen reiser den sammen med tidligere viste babysokker til Oslo som en (svært) forsinket fødselsdagspresang. Det spretter ut så mange babyer rundt omkring og jeg har så mange planlagte prosjekter at strikkelysten betimelig nok har forsvunnet. Totalt.

Strikkelysten forsvant ja, men kjøpetrangen er absolutt intakt. Man skal tross alt nyte godene av gressenkeliv og lørdagen ble det jentedag i Stavanger hvor det vanket godbiter både på LilleCruzen og meg selv. Måtte selvfølgelig innom Bånsull og der, der lyste det i mot meg, og jeg kunne rett og slett ikke la være. Gult var yndlingsfargen min da jeg var barn. Jeg vokste nok litt i fra det, og ikke er det en særlig kledelig farge for meg heller, men det var et glimt i hyllen som brakte en bit av barndommen tilbake og jeg kunne slettes ikke la det være. Så er jo mitt store spørsmål, hva strikker man vel av noe så ...eh... guuult?

Jeg spytter ikke i glasset i dag og håper at hodepinen vil være svært lokal i morgen. God valgvake til alle som måtte lure seg innom. Ikke fritt for at jeg er spent på resultatet!

Tøfler til liten, tøfler til stor.

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Mon, 07 Sep 2009 08:24:00 +0000

Jeg har faktisk strikket litt i det siste og, selv om det kanskje ikke kan sies å ha gjort de største innhuggene i garnlageret. Et par blå sokker til en liten januarnevø og et par tøfler til LilleCruzen strikket etter samme mønster, bare i dobbelt garn og på pinne 3,5.

Små nevøer løper ikke så mye rundt, men for en liten Cruz er det glatt med rillestrikk under foten. Mor vet råd og forsyner de største tøflene med puffliner under tå og hæl. Nå tjener begge parene sitt formål, varme, myke og lette tøfler som sitter godt på en babyfot og forhindrer knall og fall for en større fot.

Så skulle man tro da, at ulltøfler var helsebringende? Likevel sitter jeg hjemme i dag med en syk tulle og en sykemeldt mann, uten at et ord skal være sagt om hvem som er den mest krevende pasienten...

Et garnkupp!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sat, 05 Sep 2009 09:47:00 +0000

Nå er det allerede gått over en uke siden jeg deltok i årets utgave av Tanangerstrikk og lattermusklene begynner smått om senn å komme seg. Jeg strikket, skravlet, lo og koste meg i lag med ca 70 andre, og selvfølgelig gikk jeg på en smell og gjorde noe jeg jo absolutt ikke skulle; jeg kjøpte garn!

Mannen mener så visst at jeg har nok fiber i huset, men lenge tenkte jeg at jeg kunne slippe unna med å si at det bare var "tre nøster". Eller "tre koner", hvilken mann kan vel motstå det? Uansett; vel tre kg ren ull til kr 154,- ble for vanskelig for meg å gå forbi...

Da jeg hadde handlet det skulle jeg i alle fall ikke handle mer, men så var det jo det at det er få ting jeg syns er bedre enn et par hjemmestrikkede ragger, og for å strikke ragger må man ha garn, og aldeles deilig og mykt og rimelig raggegarn, det hadde de jammen på Vikingfabrikkens garnutsalg...

Så da ble det jammen et par nøster med Viking sportsragg på meg og. Forhåpentlig vis strikkes de opp til småragger til LilleCruzen i løpet av kort tid. Takket være Kiwa vil hun likevel ikke fryse på labbene, mens hun venter på at mor skal få fart på pinnene. Så her er grunnen til at jeg ikke kunne motstå vikingraggen ovenfor heller, sokkene er så deilige og varme og bløte og virker slitesterke med den bruken de har fått før de er avfotografert her. Tusen takk for raggene Kiwa!

Ps: Mannen takker for sine ragger og, Dyveke.

Bondefanget

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Tue, 25 Aug 2009 20:43:00 +0000

Her har jeg en splitter ny maskin og drømmer om å sy de mest kreative kolleksjoner til LilleCruz. Så tar jeg frem maskinen da for å kose meg, men så kommer mannen med en bukse han så gjerne skulle ha fått fikset. Jeg aner ikke hva han driver med for å få hull store som tallerkener, men en gammel broderiramme, litt svart gardinstoff og uendelig med tålmodighet både i fra Broder'n og meg fikset biffen.

Og så var det bare å pakke sammen. Kvelden er over og jeg kryper til sengs sårhalset og svineinfluensabekymret. Passer aldri å bli syk, men særdeles dårlig akkurat nå. Uansett er det mest sannsynlig ikke noe en god natts søvn ikke kan kurere...

Om søm og srtikk og slike artige ting

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Mon, 24 Aug 2009 19:46:00 +0000

Jeg har funnet ut at det er lettere å dra med seg et strikketøy enn en symaskin, men når Margot inviterer til symaskin-innom så pakker man et middels flyttelass og drar. Sånn er det bare. Målet for dagen var så sy strikketøymapper og jeg må si at jeg ble såre fornøyd med resultatet, se bare:

De andre sydde to slike mapper, men jeg måtte varme opp litt da jeg kom og bestemte meg for å sy det jeg trengte aller mest for tiden, en liten pose til det lille prosjektet jeg alltid har i vesken. Enkleste sort, en gammel bordbrikke, et par sømmer og et silkebånd; Voila!

Funker ypperlig til sitt bruk. Rommer et lite prosjekt og en pinne og forhindrer at nøkler, solbriller og annet (u)nødvendig veskefyll vaser seg inn i strikketøyet. Silkebåndet et sydd sammen og skjøten er festet i midten i motsatt ende av åpningen med en fantastisk krokodille, tenk alt hva Broder'n kan!

Fordelen med små prosjekter er at de også blir fort ferdige! Herligste rødfargen fra 123knit, (dessverre utsolgt for tiden) skal varme en liten rødstrømpe når anledningen byr seg. Skal jeg strikke flere slike fremover må de jammen bli blå, for tenk i dag fikk jeg vite at jeg skal bli onkel... eller? Uansett må en god tante sørge for at ikke nevøen fryser på beina når han melder sin ankomst i den kaldeste årstiden.

Broder'n skal nok få kjørt seg fremover, for snart begynner jeg på kurs og gleder meg veldig til det. Målet er vel helst å sy klær til LilleCruz mens hun enda er for liten til å protestere mot å gå i dem. Når det gjelder strikketøysmapper kan jeg sy så mange jeg bare vil uten at noen kan måle seg med den jeg fikk av Kicki! (og om du skulle lure så ja, det er den du skimter under fanakoften jeg holder på med)

Jeg tror nok ikke det kommer noen ferdigbilder av koften med det første, men jeg håper å komme litt videre neste helg. Kanskje blir den ferdig en dag og vil i så fall være det største prosjektet jeg noen sinne har laget. Strikkeprosjektet altså, for LilleCruz er vesentlig større... men nå var det jo ikke henne dette innlegget skulle handle om, annet enn at hun hoster litt og kanskje hadde trengt varme tøfler? *mor legger opp*

...

O Brother, Where Art Thou

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Fri, 21 Aug 2009 17:33:00 +0000

Det får da være måte på til datatrøbbel?...

Jeg har ikke holdt pusten all denne tiden (heldigvis). Mannen til en god venninne klarte uten større om og men å redde alle mine høyt skattede bilder, samt mindre viktige ting som CV, spesialoppgave, gjestelister og lignende. Jeg kan ikke si hvor takknemlig jeg er, men alle de som har en data og kanskje slurver litt med backup innimellom kan kanskje forestille seg det? Maskinen har fått nytt hjerte etter noen runder med Dell er jeg tilbake på nett. Innimellom ferie, Oslotur, bryllupsfeiring og mere ferie har det blitt dårlig med blogging, men noe strikking har det faktisk blitt tid til innimellom.

Små prosjekter er alltid godt å sysle med og greit å ha liggende i vesken til de plutselige langdryge minuttene som innimellom oppstår. Og ikke minst gir de en grei gave i bakhånd når små verdensborgere melder sin ankomst (mønster her). På noen større prosjekter er det imidlertid bare små ting som gjør at alt stopper opp. Denne kjolen f.eks. Hun som skal få den kom i sommer men først for noen dager siden fikk jeg summet meg til å gjøre den helt ferdig.

Jeg fant dessverre ikke knappene som jeg hadde tenkt å bruke, men siden hjertene er så fin dekor i seg selv syns jeg den gjorde seg veldig godt bare med helt enkle hvite.

Nydelig kjole (tunika på sikt) som er lett å strikke så lenge du bare leser maskebeskrivelsen og da helst begge linjene... Mønsteret er laget av Tora Frøseth og kan kjøpes her. Jeg har (som vanlig) brukt lammeull fra 123knit. Garnet anbefales på det varmeste. Resultatet er lett, luftig og varmt og prisen er under halve sammenlignet med f.eks nøstebarn og bånsull.

Kjolen er som sagt en gave og skal reise helt til Danmark i morgen. Det er rart med det, for da kjolen endelig ble ferdig fikk også jeg en uventet presang! En kollega banket på kontordøren og kom inn med en sak. Ikke noe uvanlig med det, men når "spenningen" over innholdet av saksmappen har gitt seg legger jeg merke til at hun også har med seg en pose med garn. Jeg vet hun strikker og også at hun er en rasende god strikker, så jeg spør jo selvfølgelig hva hun skal lage, men tenk, garnet var til meg!

Hennes små har angivelig blitt for store til å få noe ut av 6 (!) nøster Rowan denim, sa hun, men LilleCruz burde være i "målgruppen". Jeg gleder meg til å prøve dette. Lurte først litt på en Jan til gullungen, men slo det raskt fra meg da jeg fant denne! De to nøstene under tenker jeg nok blir fine strømper eller en deilig lue til vinteren. Fargen er i alle fall knallfin.

Jeg har forresten fått en ny venn! En grei en, som har sydd meg nye liftgardiner til tv-stuen og i går hjalp meg med å trylle sammen et prosjekt jeg har tenkt på lenge:

Jeg husker tiden da LilleCruz var frenetisk opptatt av merkelapper og gjerne mer opptatt av lappen en leken den gjerne var festet i. Har sett disse klutene på noen blogger og tenkt at det var en artig ting til en liten piller så i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Myk denim på ene siden og bløt flanell på andre og ikke minst mange mange lapper i diverse materialer å pille, plukke, sutte og smatte på!

Og kompisen? En Brother NV350SE som praktisk talt syr helt av seg selv og er så enkel at selv jeg kan sy og samtidig så avansert og fantastisk at jeg nesten skjemmes. Jeg tenker nok du vil se mer til ham fremover dersom du ikke helt har gitt opp denne bloggen, for lillebror og jeg har alt blitt gode venner!

En velkomstpresang til en ny verdensborger, nå pakket og klar for reisen og ja, måtte visst tenke på at ikke den lille fryser på føttene heller.

GOD HELG!

Datatrøbbel.

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 28 Jun 2009 19:03:00 +0000

Fredag nektet min maskin å starte. Lørdag var den like vrang, selv etter noen runder med godord, systemgjenoppretting og trusler. Søndag tør jeg ikke ta i den. I dens minne og hemmelige gjemmer ligger nærmere ett år av LilleCruz' liv dokumentert i bilder. I morgen ringer jeg support.

Jeg lever i frykt og beven, håper det beste, frykter det værste.

Det bygger opp til krise i heimen.

Jeg vil ikke høre ett eneste ord om forunuft eller backup.

Ikke ett eneste.

Hoder skal rulle?

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Fri, 12 Jun 2009 18:00:00 +0000

I min spede strikkebegynnelse, som tross alt ikke er så veldig lenge siden, hadde jeg ingen anelse om hva en maskemarkør var. Etter hvert som jeg ble flinkere å strikke fikk jeg også større behov. I starten var det tilstrekkelig med stumper av kontrastgarn. Så fikk jeg et sett markører da jeg skulle starte på den umulige alpakkagenseren, men de var i grunne litt lange og hektet seg fort opp. I fjor kjøpte jeg noen marihøner som også hadde en lei tendens til å hekte seg, både i ringen og i perlen, og til slutt datt marihønene rett og slett av. Jeg gikk tilbake til garnstumper, men av og til, om du ikke følger helt med, og det gjør man jo ikke alltid, så strikker du dem inn i strikketøyet. Det ser ikke bare litt dumt ut, men du mister tellingen og da er jo vitsen på sett og vis borte... Da jeg kjøpte Pingvindressgarn, pinner og mønster hos To Damer i februar fikk jeg med to markører fra May. Jeg har dessverre ikke bilder av dem, de sitter fast i en ufo, men det er simpelt hen de beste markører jeg har brukt i noe strikk. De er glatte, glir lett, hekter seg ikke opp og er samtidig stive nok til ikke å strikkes inn i maskene. Nå har jeg endelig (e.n.d.e.l.i.g) tatt meg sammen og laget noen egne!

Så tilbake til overskriften: Nei hoder skal ikke rulle. Hoder skal derimot hjelpe meg å holde styr på strikketøyet!

Jeg er gruelig fornøyd og som du kan se er de alt i bruk og godkjent. Særlig er jeg fornøyd med at ingen er like, sånn er det lett å skille ut en i settet som kan brukes til f.eks å vise starten på runden og så kan kompisene f.eks vise når du skal felle til raglan.

Av og til leker jeg med tanken på å selge noe av det jeg lager. Drømmen hadde vært å spare opp nok til en ny symaskin. Den jeg har skranter og vil ikke alltid det samme som jeg vil. Stort sett er det maskinen som får siste ~~sting~~ stikk. Tenkt å kjøpe en symaskin for penger jeg har tjent selv på ting jeg har laget fordi jeg liker det! Men så er i bunn og grunn vanlig subtraksjon og dividering; verdien av en ny symaskin ganger tiden du sjelden har minus verdien av en maskemarkør. Det er bare å innse; jeg måtte ha solgt usannsynlig mange markører for å dekke en maskin! Og hvor stort er egentlig markedet for små beinskaller dinglende i blonden? Haha. Noen fantasier er ment å bare være nettopp det.

Jeg syns de ble tøffe, men for de tilfeller jeg skal strikke med sarte sjeler har jeg laget et sett markører i dusrosa glassperler.

God helg!!!

Some warm chicken soup?

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Wed, 10 Jun 2009 19:57:00 +0000

En kul gjeng har gjort sin entré her. På bakrommet viser det seg at de ikke er så tøffe i trynet like vel.
Skikkelig kyllinger faktisk, men likevel ikke kylling nok til å være ingrediens i dagens gourmeiske utskeielse. Jeg vet ikke om det var bildene eller navnet som gjorde det, men da jeg leste PludreHannes oppskrift på Storbandsuppe var det butikken neste. Jeg ble litt nervøs da min maxi-giga-økonomiforpakning med kyllingfilet slo inn på kr 1126,- men det var heldigvis en feil og suppen, den ble kanongod!

PludreHannes blogg oppdaget jeg etter en hyggelig kommentar her inne. Jeg ble nysgjerrig og måtte kikke litt, og litt til og enda litt mer og før jeg visste ordet av det hadde jeg en ny favoritt. Lekre bilder og koselig tekst med snert appellerer, og om du ikke er typen for verken tekst eller fotografier kan kanskje ganen lokke deg tilbake like vel? Jeg har i alle fall prøvd både pinnsvin (uten tagger) og suppen, for ikke å snakke om PludreHannes ustoppelig gode brød og ja, det var virkelig ustoppelig godt alt sammen!

For ordens skyld, du behøver ikke en maxi-giga-økonomiforpakning for å lage instrumentsuppe, jeg bare handler stort for å fylle opp vår minimalistiske fryser. Fire fileter var mer enn tilstrekkelig for oss og våre to besøkende for ja jeg tok en råsjangs, men PludreHanne hadde rett der og, denne maten egner seg for gjester. I overmot har jeg invitert svigers på middag på søndag så nå sitter jeg bare og venter på at PludreHanne skal servere noe nytt...

I forlengelse av dette vil jeg bare si takk til alle som kommenterer her inne. Jeg får ikke presentert alle, men jeg setter stor pris på samtlige hilsener!

Thomas's nye klær

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Tue, 09 Jun 2009 18:15:00 +0000

Thomas er kanskje ingen keiser, men en god venn av LilleCruz. Han syntes det var litt kjølig da vi var i Oslo i helgen, så da LilleCruz sov de uskyldiges søvn strikket mor et sett til å ha over den litt mer sommerlige bodyen. Fordelen med å ikke være keiser er ikke bare at du kan ha klær i (fin-)ull, men at at klærne faktisk synes og at man fint kan ha buksestrikk både i lue og halslinning og liv slik at det er lett for små pikefingre å dra klærne av og på og av og på og...

Luen er fritt etter hukommelsen en forminskning av den i Hansemanns hentesett (nøstebarn). Vesten og buksen er ren improvisasjon, men det funker. Han kunne visst trengt noen sokker og kanskje en jakke, men Thomas er beskjeden og klager lite. Han sier i grunnen ikke mye i det hele tatt faktisk, men allerede da LilleCruz fikk han var det ingen tvil om hva denne gutten het.

Jeg strikker fint lite om dagen, men dette gikk overraskende fort og greit. Får bare håpe at det er inngangen til nok en aktiv pinneperiode. Har en del prosjekter som skulle vært ferdige for å si det sånn...

Skylapper? Ja takk!!!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Wed, 27 May 2009 08:14:00 +0000

Det er klart man går lett surr i dagene når det er søndag på mandag og mandag kommer på tirsdag, og denne dagens dårlige start gjør at det føles som om det er mandag nok en gang. Som trøst har jeg kikket litt rundt på den store www, men trøsten blir en stor bjørnetjeneste når jobbrestansene stiger og fristelsene til tider er overveldende der ute. For meg som har vært svak nok til å gi etter for presset til å både åpne VISA-kortet for nettshopping og skaffe meg pay pal-konto er det mange prøvelser å overvinne for å trykke ’videre’ uten at det samtidig svir på konto. Dessuten må jeg til stadighet minne meg på at jeg ikke trenger mer garn, selv om det er mye lekkert å lage og selv om det er mange babyer som skal komme. Pussig nok har jeg glemt både at jeg knapt strikker om dagen, at jeg har ganske mye garn liggende og at jeg i går la meg tidlig med en stiv og verkende arm som neppe tillater mye strikking fremover heller. En løsning på mitt problem hadde f.eks vert om nettbaken sendte ut skylapper med en gang det ble registrert ~~unormal~~ stor og unødvendig aktivitet på konto. Jeg tror jeg hadde kledd slike, særlig om de var avanserte nok til å klappe sammen foran synet om øyet ble vått av kjøpelyst...

Til mitt forsvar er det lunsj og til min trøst er det godt å tenke på at neste mandag nok en gang er en søndag… Sist søndag prøvde jeg å fly en kite. For ja, det er faktisk meg som er spent fast i monsteret under. Det var lidderlig gøy og jeg tenker; "en sånn skulle man jammen hatt, gitt"!

Visakortet er sannelig løsningen på alle problemer!

*smokk*

- Der ble det mørkt gitt!

En stor dag!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Mon, 25 May 2009 17:01:00 +0000

I dag er en stor dag!

Ikke fordi LilleCruz, rødprikket og sårhalset, har vært hjemme fra barnehagen. Det er heller ikke fordi jeg har kommet hakket videre på den såkalte designkjolen, for jeg har strikket feil og må rekke opp. Igjen. Derimot er det stort, og ganske fantastisk, at LilleCruz i dag plutselig slapp seg og gikk fem skritt!

Jeg er så stolt så stolt selv om jeg tar det for gitt at vi går travle tider i møte. Bokstavelig talt. I morgen er vi nok tilbake på fote. Alle tre. Nå tror jeg jeg må gi meg før jeg går helt av skaftet med disse ordspillene. Tenk at en mandag kan være så god. Ha en fortsatt fin dag!

Jeg fornyer!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 24 May 2009 11:08:00 +0000

Og noen vil kanskje mene at det er på tide etter vel tre år i grønt. Uansett kan det medføre noen endringer fremover. Jeg har også gått igjennom linkene mine. Fjernet noen døde og lagt til noen nye. Mangler det noe så gi meg gjerne et pip.

Når det gjelder barselgaver og min plutselige selvinnsikt at tre sweethearts innen sommeren ikke var særlig realistisk har det medført at jeg har begynt arbeidet med et eget design. Som man ser over er det ikke helt vellykket det heller. Jeg skal likevel ikke oppfinne kruttet på nytt, så jeg satser på å gjøre et par forsøk til før jeg heller biter i det sure eplet, den søte sweetheart eller kanskje bare går på polarn o'pyret?

Og spøkelset lever videre!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sat, 23 May 2009 09:08:00 +0000

Jeg er vanligvis ikke blant dem som er mest interessert i fotball, men ingen regel uten unntak. For to dager siden fant jeg frem skjerfet fra skapet og rigget meg til i sofaen. I mangel av øl i kjøleskapet fikk et strikketøy duge, og valget falt på en liten sweetheart som ble påbegynt for noen uker siden, men som stoppet helt opp noen runder ut i det usedvanlig langdryge skjørtet. Kampnerver fikk imidlertid fart på pinnene og da det ble blåst av 4-4 felte jeg samtidig de siste maskene i skjørtet.
Kjolen er ment som barselgave og i min iver da jeg la opp hadde jeg ikke tenkt å strikke bare én, men tre (!) til små jenter som alle er ventet utover sommeren. Selve bærestykket er raskt og gøy å strikke, men tanken på det skjørtet får meg til å revurdere planene om to til. Mens jeg venter på fasiten på et lite dilemma ved ferdigstillingen av denne legger jeg opp til en liten kjole til, denne gangen helt etter mitt eget hode. Håper det blir bra, men ting blir ikke alltid som ventet og jeg er fortsatt av den mening at kampresultatet skulle ha blitt 4-3. Til Lyn.

Et stille beskjedent hei!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Wed, 20 May 2009 12:26:00 +0000

Jeg vil så gjerne slenge meg ned i sofaen. Beina på bordet og strikketøyet i hendene. Produsere de fineste ting, kanskje med tv susende i bakgrunnen og laptop i fanget - i kjent stil! (muligens med unntak av de fineste ting). Men hvor ble jeg av? Sist innlegg her er i fra 26. april og når jeg ser på kalenderen er det jammen lenge siden...
Det må sies at det er travelt å være kåne, og mor og i alle fall når Lufthansa bestemmer at du skal bytte navn og du først blir klar over det fire dager før avreise. For ja, vi har vært på reisefot. Uansett er ingenting uoverkommelig. Vi fikk dratt og kom oss hjem og jeg har til og med fått bunaden ut av skapet og brukt den på 17. mai. Uten at jeg egentlig vil innrømme at jeg først pustet riktig godt etter å ha tatt den av om kvelden og at jeg til og med hadde sydd den ut flere cm. Helt selv. Fokuser på det siste er du snill.

Hipp hipp hurra for folketog!

Jeg har til og med fått strikket. Litt. Innimellom.
Mens du venter på flere innlegg her (om det fortsatt er noen som venter?) kan jeg anbefale et nytt forum på webben:

Uformelt

og en ny blogg:

So much yarn, too little time

I'll be back for more!

Kåne, hent øl!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 26 Apr 2009 19:16:00 +0000

"Kåne, hent øl!" har vært en spøk mellom meg og sambo i noen år. Nå er det realitet. Vi sa ja på de rette plassene, signerte de rette papirene og vips satt ringen på finge(re)n.

Jeg ser av en eller annen grunn ut til å ha ramlet fra en annen planet, eller i alle fall ha fått et hardere slag i hodet, mens ~~sambo~~ Mannen konsentrert presser ringen der den skal være. Jeg lover å huske å ta av solbrillene om vi noen gang havner i en tilsvarende situasjon. *flau*

Selvfølgelig måtte vi ha kake, men middagen var adskillig mer standsmessig. Og god! Vi har hatt en enormt fin tur.

Tusen takk for alle som har ønsket oss lykke på veien. Her er bare sol å hente, selv en halvsen søndagskveld under et herlig teppe og med god te.

En uendelig fin gave!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 19 Apr 2009 17:15:00 +0000

Sist uke fikk jeg plutselig et nummer av Dyveke! Nå skal det være sagt at dette ikke var en perversitet av noe slag, men en lett gjenkjennelig rekke av tall og bokstaver som kunne fortelle at det allerede lå en pakke til meg på vår lokale post i butikk.

Inne i pakken lå et aldeles nydelig kort som multikunstner Kiwa må ha brukt mye tid på, og en stooor innpakket presang! Jeg er vanligvis ikke av den tålmodige sorten, men det stod at pakken var til både meg og sambo og da måtte jeg vel vente da? Heldigvis trengte jeg ikke vente lenge. Selv om mannen ikke hadde meldt ankomst før sent til kvelds sa både Dyveke og Kiwa at jeg kunne åpne pakken med en gang, og da var jeg ikke vond å be. Snakk om å gjøre dagen, bare se hva pakken inneholdt:

Jeg ble både rørt og overveldet før jeg ble så og si blindet da brillene mine begynte å dugge. Jeg kan bare tenke meg at det ligger mange timer arbeid i lappene, og ikke minst i monteringen. Resultatet er nydelig! Det mest fantastiske teppet jeg noen gang har sett!

I lappene finner du fisker og hjerter og ugler. Til og med en stor grå pusekatt og Bergens verdenskjente bryggehus har gjemt seg vekk i rutene og minner om hvor dette teppet kommer fra. Jeg savner ikke byen noe mindre etter dette kan du tro.

For ikke å snakke om å savne alle de gode vennene jeg dro i fra.

Kiwa

Synne

Tusen tusen takk for den uendelig flotte bryllupsgaven! Jeg kan ikke si annet enn at jeg er rørt og takknemlig og at jeg virkelig vet å verdsette den nydelige presangen!

Plustselig viste det seg at jeg hadde flere overraskelser i vente. Har enda ikke helt landet etter å ha blitt tatt på sengen lørdag morgen. Samboeren har vært super cool og ikke røpet med en minste liten mine at han visste at en gjeng jenter ville storme inn og rive meg avgårde før jeg var blitt menneske for dagen. Det var så vanvittig gøy!

Ikke mere hoste hoste

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Mon, 06 Apr 2009 18:31:00 +0000

Mens LilleCruz sover de uskyldiges søvn ser mor dagsrevyen og feller av prosjekt to i den O'store stresskonkurransen. Babygutten stiller villig opp som modell i eierinnens fravær, for det er klart det blir kaldt i skumringstimen, selv for en plastdukke. 60 g mykeste myke alpakka skal holde LilleCruzen hostefri og varm mens hun utforsker store verden og lager sandkaker til mor.

Så er spørsmålet, hva skal jeg finne på nå? Jeg har planene klare etter en svipptur på Ravelry i dag. Og jeg har litt garn å velge i. Det er bare trivielle ting som stopper meg fra å legge opp akkurat nå, trivielle ting som husarbeid, klesvask og en tv som må slås av med makt om jeg skal makte å rikke meg fra sofaen. Wish me luck.

En utfordring!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 05 Apr 2009 19:04:00 +0000

En genser i alpakka skal holde LilleCruz varm i påsken, og kanskje neste påske og, med tanke på at den ble vesentlig mer omfangsrik enn planlagt... Varm er den og myk er den og jeg er sant og si veldig fornøyd med resultatet, for ermene er faktisk akkurat like lange selv om det unektelig ikke ser helt sånn ut på bildet...

I ren og skjær dårskap og naivitet har jeg meldt meg på en konkurranse jeg tror skulle vare ut april. Målet er å strikke så mye en klarer og vi blir målt både i antall ferdige prosjekter og vekt av disse. Innen jeg felte av halsen på genseren (som var langt over halvveis selv da den ble påmeldt) ser jeg langt etter mine konkurrenter som har strikket bla. 30 luer eller nær to kg garn. Så nå er det store spørsmålet, hvem lar seg vel avskrekke av mine 187 g?...

Uansett kan jeg ikke gi meg når det bare såvidt har begynt! Hals til LilleCruz er på pinnene. Deilig gråmelert alpakka skal skåne og varme liten dobbelthake. Kun det beste er godt nok (og dessuten veier det langt mer enn merinonen jeg nå har nøstet noen 1000 meter av)...

Ingen skildpadde og hare eller David og Goliat, men vekten vil nok gjøre større utslag når jeg kanskje får strikket ferdig pingvinen i løpet av påsken. Man kan nok si mye rart om easy, men veier, det gjør det! Snart mandag og støvsugeren venter. Ha en god kveld!

Påskegodt!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sat, 04 Apr 2009 16:15:00 +0000

Godsakene har kommet. Det vil si godsakene kom nesten med en gang og allerede for mange dager siden! Hvilken herlighet. Samboeren viste dog måteholden interesse for mine nyervervelser. Jeg tenker nok kanske de bløte hespene får mer fortjent beundring om jeg legger dem ut her. Se og nyt, mens jeg leter etter en fristende oppskrift:

Dette er påskegodt som verken jeg eller lommeboken blir feit av! Og skulle nå lommeboken være slunken føler jeg meg likevel rik når LilleCruz lager de mest fantastiske ting og vi kan pynte huset til påske og konstatere at vi har et høyst begavet barn. Som om vi noen gang hadde tvilt på det.

God Påske!

En kunstner!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Thu, 02 Apr 2009 12:00:00 +0000

LilleCruz er en kunstner. Hvilken glede er det ikke å komme i barnehagen og se hva hun har laget til mor og far! Ikke bare pynter det fint opp på kjøkkenbordet, nå er vi besørget med grønt i kostholdet alle tre.

Nå for tiden...

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Wed, 01 Apr 2009 19:17:00 +0000

...går det visst fortere å få strikket en bukse enn å oppdatere bloggen. Jeg kan i alle fall skryte av å være tom for fargene fuksia og plumme i min lille beholdning Filcolana Lambs Wool. Det mørke blå har jeg noe igjen av, men ikke så mye at jeg ikke kunne forsvare en aldri så liten handel på 123knit. Ja, jeg er et svakt menneske.
Om dette er tiden for erkjennelser så må jeg vel innrømme at buksen har vært ferdig i lengre tid. Begynte kvelden 4. mars og felte av ikke mange dagene senere. Et seminar over to fulle dager bidro i det alt vesentligste til at strikkingen gikk så hurtig og ikke minst til at beina ble så lange.

Når det er sagt vil jeg si at jeg aldri før har strikket i arbeidstiden, men når 109 byråkrater spiste popcorn og softis på et fagelig tungt seminar tror jeg ingen reagerte på at den 110ende strikket...

Tid for selvangivelse!

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Thu, 26 Mar 2009 12:30:00 +0000

Finansminister Kristin Halvorsen har gjennomført en forenkling av selvangivelsen. Selv om det er kort varsel innebærer endringen at vi likevel må sende inn dokumentene til Skatteetaten. Til tross for dette mener Halvorsen forenklingen vil være en klar forbedring da det ikke er mange postene å fylle ut.

Litt i midten

noreply@blogger.com (Cruzidull) — Sun, 22 Mar 2009 19:01:00 +0000

Jeg burde ikke klage, ikke når sambo litt utpå kveldingen spør om jeg vil ha noe mat og hva jeg i såfall vil ha. Han blir skuffet over det lite kreative svaret, men bestillingen blir bragt opp på fat og jeg lurer i det stille på om jeg virkelig sa; "to skiver uten smør, med rødt syltetøy i midten"...

Bildet ble tatt med laptopens webcam. Ble litt mørkt, men det er tross alt søndag. Kanskje kommer bloggoverskuddet tilbake til uken. Det er lov å håpe. Jeg håper.